Dette er tiden for et solid kompetanseløft

Det norske arbeidslivet står foran store endringer, som vil kreve mye av alle, uansett hvilken tilknytning man har yrkeslivet og sin arbeidsplass. Dette kommer uavhengig av koronapandemien, men vi må bruke tiden vi nå er inne i til å forbedre og videreutvikle kompetansen til så mange som mulig.

Historien viser flere perioder med store kvantesprang som har endret mye rundt hvordan vi lever, arbeider og bruker ulike hjelpemidler til å effektivisere og forbedre hverdagen på jobb og i fritiden. Vi er nå midt inne i starten på en digital revolusjon som vil kunne endre store deler av vår jobbhverdag. Dette vil slå inn på flere ulike måter, og vil ikke treffe alle like hardt, men byggenæringen er en av næringene som definitivt vil merke endringer i hverdagen i årene fremover. Man skulle kanskje tro at en god del fagarbeidet som skal utføres ikke vil endres, men slik blir det nok ikke. Det er mange oppgaver som vil måtte løses på mye av den samme måten som før, det er ikke alt som lar seg digitalisere eller effektivisere med store kvantesprang, her er det ofte de mindre stegvise endringene som fører til forbedringer. Men andre deler av næringen vil stå foran store endringer som følge av nye digitale kvantesprang og effektiviseringsprosesser.

Det er ikke alt av endringer vi i dag kjenner til eller kjenner rekkevidden av, men vi kommer ikke unna at det vil bli forandringer, som det vil være i resten av samfunnet. Som regel går også dette langt raskere enn vi i dag klarer å se for oss. På noen år kan det bli store endringer som gjør hverdagen både enklere og bedre.

Men dette vil også kreve at vi evner å utvikle oss i takt med tiden. Vi må også sørge for at vi ikke hele tiden ligger på etterskudd, men også klarer å henge med i tiden og ikke minst bidra til å endre den. Det er enormt viktig at byggenæringen selv er med å sette premissene og lede dette arbeidet, og at ikke andre parter styrer denne utviklingen i for stor grad. Dette kan være myndighetene eller andre miljøer og grupper som med nye tanker kan komme inn og overta styringen på noe næringen burde klare selv.

For å få til dette må vi se til at næringens aktører og deres ansatte hele tiden får gode rammevilkår for løpende kompetanseheving. Dette er et stort ansvar som ofte ligger litt for langt ned i prioriteringsbunken. Det kan koste dyrt. Dette er et viktig arbeid som vil være avgjørende for hele næringens fremtid. Tiden vi nå er inne i kan i mange tilfeller være ideell til en slik kompetanseheving. Kunnskapen som trengs for hele tiden å kunne oppdatere seg er også lettere tilgjengelig enn før, ikke minst gjennom digitale kunnskapsplattformer. Vi håper langt flere får mulighet til å benytte seg av disse tiltakene slik at vi ser til at næringen også kan pushe seg selv opp og frem, og at dette ikke overlates til andre miljøer.

Et eksempel på viktig kompetanseheving at fagskolene nå får 40 millioner kroner til etterutdanning av fagarbeidere. Dette er et glimrende tiltak vi håper vil fortsette. Denne typen tiltak er også noe andre deler av næringen burde kunne lære av og oppmuntre til. Denne løpende kompetansehevingen er avgjørende for at næringen skal lykkes i å nå sine mål også i tårene fremover.