Vi bygger FutureBuilt og BREEAM-sertifiserer. Vi bygger bilpooler, lading til elbiler, solceller og varmebrønner. Vi setter opp fuglekasser og insekthoteller og bygger mikroskoger. Vi planlegger for at fremtiden er grønn og bilfri og tenker miljø og natur i alt vi gjør. Selv om grønne tiltak i boligprosjekter applauderes, har mange av tiltakene lite å si i den store sammenhengen.

Bærekraft handler om mer enn grønne tak, sertifisering av bygg, små grønne lunger eller pollineringstraseer. Disse har sin funksjon og misjon, men å sikre at fellesarealer er beplantet er viktigere for livskvaliteten enn for miljøet. Det aller viktigste er det få som ønsker å gjøre noe med: Det handler om hvor vi bygger, hvordan vi bygger og for hvem vi bygger. Både myndigheter og bransjen selv står bak en rekke initiativ, men det er en lokal, nasjonal og global erkjennelse at vi kommer til å måtte gjøre enda mer, enda raskere. For utviklingen som pågår nå er verken spesielt miljø- eller byvennlig.

Bygg tettere og bygg by
Det snakkes mye om at byene blir for tette og at det bygges for høyt, men vi glemmer at det som kjennetegner gode byområder er nettopp tetthet med mange mennesker og gode møteplasser. En forklaring på misnøyen kan kanskje være at mye av det som er bygget ikke er bymessig godt nok. Men det er årsaker til det. Det stilles krav til støy, sollys, boligstørrelser og parkeringsplasser. Det stilles også krav til eget uteoppholdsareal til hvert prosjekt selv om det er bygget inntil en park. I tillegg kan det være begrensninger for hva en utbygger kan gjøre med eksisterende bygningsmasse.

Det er i og for seg ikke noe galt i dette, men kravene samlet gjør at det ikke er mulig å bygge boliger og byer som er gode eller miljøvennlige å bo i. For tette byer er også de mest miljøvennlige. Konsentrert bebyggelse er fordelaktig både når det bygges og når det skal driftes. Det går med mindre byggematerialer per person, hver person bruker mindre energi og urørt natur bygges ikke ned.

Bygg arealsmarte boenheter
Miljøbelastningen er lavere når folk legger beslag på minst mulig personlig areal. Vi vet at det er forurensende å bygge hver kvadratmeter nybygg og at hver kvadratmeter bygg bruker energi. Det er således mer miljøvennlig å bo i en leilighet på 60 kvadratmeter med tre soverom, enn i en leilighet på 100 kvadratmeter med tre soverom. I et miljøperspektiv er antall kvadrat meter bolig per soverom et måleparameter som er viktigere enn energibruk per kvadratmeter.

Ser man på totalregnestykket er det langt mer miljøvennlig å bo alene i en uisolert leilighet på 40 kvadratmeter fra 1920 enn å bo i en ny leilighet på 100 kvadratmeter med passivhusstandard. Selv om oppvarmingsbehovet per kvadratmeter er lavere i den nye leiligheten, går det med minst like mye energi til lys, hvitevarer, varmtvann osv. I tillegg må den bygges, og det er mer forurensende å bygge passivhus enn vanlige boliger fordi det går med mer materialer.

Bygg kompakte boenheter
Dette henger selvsagt sammen med hvordan vi bor. Nær en million nordmenn bor alene, og nær halvparten av husholdningene i Oslo består av en person. Når vi vet at det er miljøvennlig å bo kompakt, er det merkelig at boligmassen i byene ikke er tilpasset dette og at det heller ikke er lov å bygge flere små boliger. For mange er behovet for plass begrenset, og det er fullt mulig å bygge boliger som både er arealsmarte, kompakte og gode å bo i. Folk flest har heller ikke råd til store boliger nå som prisene i Oslo har passert 90 000 per kvadratmeter. Ved å slippe opp for bygging av kompakte leiligheter og øke andelen av dem i nye boligprosjekter, oppnår kommunen både en positiv miljøeffekt og at flere får mulighet til å eie egen bolig.

Bygg mer på knutepunkter
Dette tiltaket finnes i flere kommuneplaner allerede. For eksempel har Oslo og Bærum en klar føring på at dette er en ønsket utvikling. Å bygge i nærheten av allerede eksisterende knutepunkter er miljøvennlig. I første rekke handler det om tilgang til miljøvennlig transport til og fra området og at man kan leve godt uten bil fordi alle har alt i umiddelbar nærhet. Åpenlyst, men det er ikke alltid at dette følges opp likevel og det stilles ikke krav om bygging når det investeres i infrastruktur. Det er bare å ta t-banen eller toget og se hvor spredt bebyggelsen er rundt de fleste knutepunktene. Det starter noen få minutter etter Oslo S.

Det totale miljøregnskapet på bygg er fortsatt et stykke unna svarte tall, men de store endringene handler om å se helheten: å bygge ut de riktige områdene, med høy nok utnyttelse og en større andel arealsmarte boliger. Skal politikerne ta miljøet på alvor må de se mer til Manhattan når de skal få inspirasjon til byplanlegging, enn til tidligere europeiske miljøhovedsteder som Nijmegen og Ljublana. For smått, høyt, tett og sentralt er miljøvennlig.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.