Disse endringene vil kunne henge med oss i mange år fremover og endre våre arbeidshverdager på ulike måter. En ting er hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre. Hvor ofte skal vi treffes, og vil arbeidsdagene i årene fremover bestå av felles møter, samlinger og konferanser som før? Forhåpentligvis kommer vi tilbake til en hverdag slik vi kjente den også før 12. mars 2020. Vi trenger å møtes og samhandle også utenfor de digitale rommene. Men vil det bli slik at vi håndhilser på hverandre som tidligere - også etter at virkningen av vaksinene kommer inn? Eller blir det at vi hilser uten fysisk kontakt. En ting er selvsagt de nærmeste månedene, men hvordan blir dette når vi skal treffe mye folk i ulike arbeidssituasjoner og på større samlinger?

Andre forhold som definitivt også vil påvirke hverdagen for aktørene i byggenæringen, både deres egen praktiske hverdag, men også hvilke oppgaver næringen er satt til å løse, omhandler blant annet hvordan arbeidsplassene skal utformes. Bruken av åpne landskap og modeller som går ut på at få eller ingen skal ha faste plasser, men at man skal rotere alt etter oppdragene, hvem som er til stede og så videre har væt vanlig i flere år – åpenbart vokst frem før pandemien slo til. Selv om vi skulle klare å slå tilbake viruset, er det nå mange som allerede er begynt å arbeide med andre modeller og ser for seg at tiden med åpne områder der man benytter felles arealer på arbeidsplassene er forbi. Nå er det snakk om soner for hver ansatt, mer bruk av skillevegger og avstengte rom. Nå vil smittekrav komme inn som et fast element. Dette er noe både arkitekter og interiørarkitekter for alvor er begynt å se på og planlegge etter. Dette er det helt sikkert også mange virksomheter som vil både kreve og forvente at det tilrettelegges for i tiden fremover. Det vil kunne ha mye å si både på hvordan områdene designes på innsiden, samt også for hvordan hele utbygginger planlegges i tiden fremover. Det kan gi rom for endring på allerede planlagte utbygginger, men det kan også føre til ombygginger av mange eksisterende lokaler. For selv om vi skulle klare å bli kvitt koronaviruset, vil det kunne være andre utfordringer som ligger rundt neste sving.

Dessuten har disse månedene med en annerledes hverdag også gjort noe med hvordan vi utfører våre faste oppgaver. Selv om kontoret fortsatt vil være hovedregelen for de fleste, er det nok noen virksomheter som også både vil legge til rette for og foretrekke mer bruk av hjemmekontor – og at den enkelte ansatte skal stå fritt til å velge hva som passer best i den enkeltes hverdag og livsfase. Det vil også kunne gjøre noe med behovet for kontorbygg. Vi tror at ting vil gå seg til når vi får kommet tilbake til den vante hverdagen, men akkurat som før vil det nok ikke bli. Helt eksakt hvordan dette vil utvikle seg videre er det ingen som vet, men store hendelser som påvirker en hel verden vil ofte føre til banebrytende endringer – eller fremskynde tekk vi kanskje så starten på tidligere. Ikke minst gjelder dette altså digitaliseringen av samfunnet, som vi sannsynligvis bare har sett starten på så langt.

Men hvem vet. Ingen vet hva som faktisk lurer rundt neste sving, og i hvert fall ikke rundt neste halvår. For det er definitivt noe av den viktigste lærdommen koronapandemien har gitt oss; det er vanskelig å spå om fremtiden og det som vi planlegger minst for eller er mest uventet, som faktisk slår til. Og det kan skje når som helst, nærmest uten forvarsel.