Prosjektleder for Skanska, Vidar Johansen, forteller at navnet Stella Maris har hengt ved helsehuset helt fra tilbudsfasen.

– Siden Vestnes har sterk maritim tilknytning, blant annet kjent for verftsindustri, kalte arkitekten prosjektet for Stella Maris allerede fra det første utkastet. Anbudskonkurransen ble gjennomført med et to-konvoluttsystem, der tegninger, beskrivelse av arkitektur og funksjon ble levert i anonymitet. Her brukte HUS arkitekter navnet Stella Maris. Vestnes kommune likte navnet, og har bestemt seg for å kalle bygget Helsehuset Stella Maris, sier Johansen.

Sett ovenfra er bygget formet som en stjerne. Det er tre fulle etasjer over bakken. Under bakkenivå er teknisk rom og garderober, dette er ikke en full etasje. Totalt er den nye bygningsmassen på 9.200 kvadratmeter BTA.

Vestnes ligger på andre siden av Romsdalsfjorden for Molde, 55 minutters kjøretur langs E39 over Ørskogfjellet fra Moa i Ålesund.

Har jobbet etter LEAN-prinsippet

Omsorgssenteret er lagt til 2.- og 3. etasje. Det karakteristiske her er at de åtte identiske bogruppene alle er i en slags stjerneform. Det er lange, gjennomgående ganger med inngang til rommene. Og i midten er det fellesrom med kjøkken, oppholdsrom og romslig terrasse for hver av de åtte bogruppene. Så bygget lever opp til navnet «Havets stjerne» også i innvendig utforming.

Johansen forteller at de har jobbet etter LEAN-prinsippet for omsorgssenteret i 2. og 3. etasje, der grupper innen de ulike fagene har spesialisert seg på sine områder, og jobbet seg gjennom avdelingene.

– Vi har gjort den samme operasjonen åtte ganger i en bogruppe. Etter tre uker startet en opp samme operasjon i neste bogruppe, og slik har produksjonstoget gått gjennom 2.- og 3. etasje. På denne måten oppnår en gevinst av gjentagelseseffekten. Vi har tatt med oss erfaringer med denne måten å jobbe på fra tidligere, sier Johansen. Dette er det femte omsorgssenteret han har vært med og hatt ansvar for.

Blir offentlig park rundt bygget

Bygget ligger midt i Vestnes sentrum, og gir sentrum et løft og preg av fornyelse. Jobben med å rive det gamle omsorgssenteret på nabotomten starter Skanska 1. april. Det skal bli park rundt det nye bygget, til glede for både beboere på omsorgssenteret og andre innbyggere i kommunen. Flyttingen er planlagt gjennomført innen 1. mars.

I tillegg til at det blir moderne boliger for eldre med omsorgsbehov i de to øverste etasjene, med det som finnes av velferdsteknologi, blir det legesenter med plass til ti fastleger på bakkeplan. Her blir også senter for hjemmetjenesten og tjenestekontor, samt inngang fra gaten til et amfi med direkte tilkomst til bibliotek og kafé.

Driftsleder for eiendom i Vestnes kommune Mona Janne Johansen sier de er veldig fornøyd med bygget.

– Vi er godt fornøyd både med gjennomføringen og hvordan det er blitt. Vi har erstattet to bygg som ikke lenger var tidsriktige, og fått et topp moderne helsebygg i kombinasjon med andre funksjoner på gateplan.

Parken blir rådhusplass

– Et utgangspunkt i planleggingen er at det skal være et bygg for liv og røre, og det skal være en styrke for sentrum. Vi har lagt vekt på at det skal være et fleksibelt bygg. Lokalet for biblioteket er plassert slik at du kommer deg lett inn fra gaten. Denne utformingen var et ønske fra biblioteket som tidligere har holdt til mer avskjermet. Uteområdet her tidligere var en parkerings-plass og en plen. Når vi får sanert gammel bygningsmasse, skal det bli en fin park rundt bygget, forklarer eiendomssjefen i kommunen.

På nabotomten ligger også rådhuset i Vestnes kommune. Deler av den nye parken blir nå rådhusplass.

Det gamle sykehjemmet ligger på nabotomten til det nye, som en fløy i en større bygningsmasse. Denne fløyen skal saneres.

– Det gamle sykehjemmet var fra 1982. I tillegg erstatter vi også et trygdehjem i Tresfjord. Begge byggene var utrangert. Vi diskuterte oppgradering av det gamle, men fant ut at kostnaden med å sette opp et topp moderne nybygg ble omtrent den samme.

Design-build

Prosjektleder Vidar Johansen i Skanska sier prosjektet ble lagt opp som «design-build» der hver entreprenør dannet en prosjektgruppe med ulike aktører som samarbeidet fra utforming til ferdigstillelse.

Skanska knyttet til seg HUS arkitekter, Caverion på tekniske fag og landskapsarkitektene Bjørbekk & Lindheim i prosjektgruppen. Arkitekten og Skanska har samarbeidet på flere helsebygg rundt om i landet.

– Vi var en av fire grupper som ble prekvalifisert og fikk lov til å gi tilbud. Vi vant spesielt på løsningsdelen, ved at vi klarte å skape et knutepunkt i Vestnes sentrum i bygget. Vi jobbet etter to prinsipper - det første var «knutepunkt», det andre «hjerterom».

Første spadetak var 8. mars 2019. Tomten er delvis morenemasse og delvis utsprengt. Underetasjen er en plasstøpt vanntett konstruksjon som sikring mot flom. Bærende konstruksjoner er i stål og betong med hulldekke på alle dekker. I første etasje er det betongsøyler i konstruksjonen, videre oppover i etasjene er det søyler og HSQ-dragere i stål. Ytterveggene er stedbygde klimavegger med MøreRoyal-trekledning. Vinduene er tre-alu fra NorDan, mens glass- og aluminiumsfasaden på gateplan er levert av Kristiansund-bedriften Solbjør. Betongarbeidet har Skanska delvis gjort i egen regi, med innleie av personell fra Romsdal Bygg, som også har hatt ansvar for mesteparten av 1. etasje og utvendig kledning. Alt av tømrerarbeid på klimavegger, samt 2.- og 3. etasje, har Skanska ellers gjort selv. Totalentreprenøren har hatt et mannskap på 25 medarbeidere i sving. Totalt har bygget vært arbeidsplassen til rundt 90 stykker i de mest hektiske periodene.

66 baderomskabiner

Badene er levert som kabiner av Probad, en bedrift i Sverige eid av norske Bano. Kabinen er ifølge Johansen i Skanska produser i betong og veier fem tonn. De er kjørt med trailer fra Sverige og plassert på hulldekket der de stod innpakket til bygget var tett. Det er til sammen 66 slike kabiner i bygget. Badene har blant annet hev/senk- og spyl/tørk-toalett fra Bano.

Overflater innvendig er i hovedsak malt gips. Gulvene er en kombinasjon av linoleum og slipt betong, samt industriparkett i stue, kjøkken, vestibyle og amfi. I tak på fellesarealene i 1. etasje er det spiler i hvitlakkert furu, ellers systemhimling.

Velferdsteknologien i bygget er en byggherreleveranse som Atea har ansvar for, i samarbeid med Caverion som har bygget den tekniske infrastrukturen. Ifølge Johansen er bygget klargjort for systemet «Room Mate», der du kan legge inn funksjoner slik at du ved hjelp av sensorer kan fange opp signaler om noe er galt med beboeren.

Bygget blir varmet med vannbåren gulvvarme der varmen hentes fra 20 energibrønner, hver med en dybde på 250 meter til fjell. Systemet gir varme på kalde dager og kjøler på varme.