– Det er mye snakk om at nye boliger skal være bærekraftige, men noe av det viktigste vi kan gjøre er å ta gode miljøgrep for boliger som allerede eksisterer. Rehabilitering er miljøvern i praksis, sier miljødirektør Birgitte Molstad i OBOS.

OBOS vil miljøforbedre 4500 boligselskaper

Med en ny digital bærekraftsmodul skal boliggiganten hjelpe tusenvis av boligselskaper over hele landet til å få fart på arbeidet med å bli mer bærekraftige.

Det er snakk om alt fra små tiltak som kildesortering, til store vedlikeholds- og utbedringstiltak på boligmassen som kan bidra til lavere energibruk.

– Skal vi nå klimamålene i Paris-avtalen må globalt energiforbruk reduseres med 30 prosent per kvadratmeter. 80 prosent av de bygningene vi bor og jobber i er allerede bygget, og da er det helt avgjørende at vi går inn og ser hva vi kan gjøre med eksisterende bygningsmasse, sier miljødirektør Birgitte Molstad i OBOS til Byggeindustrien.

Digitalt miljøverktøy
Til dette har boliggiganten utviklet en digital bærekraftsmodul, som før jul ble sendt ut til alle boligselskapene som OBOS har forretningsførsel for. Til sammen er det 4.500 borettslag og sameier over hele landet med over 245.000 leiligheter.

– Dette er et verktøy som skal hjelpe styrene med å få kartlagt dagens situasjon og hva de kan gjøre fremover innen områder som energibruk, avfallshåndtering, sosiale møteplasser, transport, sikkerhet, innkjøp og biologisk mangfold, sier Molstad.

I tillegg til å kartlegge og foreslå forbedringstiltak, vil verktøyet også være et hjelpemiddel til å identifisere og gjennomføre tiltak som kan løfte bygningsmassen.

– I dag står bygg for femti prosent av energibruken, femti prosent av ressursforbruket og 30 prosent av avfallet i Europa når en inkluderer hele bygningens livsløp. Som rådgiver for alle disse boligselskapene ønsker vi å tilrettelegge for at de skal ta sin boligmasse inn i fremtiden og bli bærekraftige, sier Molstad.

–Må starte i riktig ende
Hun peker på at det likevel er viktig at man starter i riktig ende:

– Bærekraft er veldig i tiden, men det er ikke alle sameiene og borettslagene som vet hvor de skal begynne. Det kan være kjempekult å få solceller på taket, men hvis sameiet har vinduer fra 1960, er det mye smartere å skifte dem fremfor å installere solcelleanlegg, sier Molstad.

Hun understreker at det allerede gjøres mye godt arbeid på dette feltet i boligselskapene.

– Det handler veldig ofte om å ha en god vedlikeholdsplan og å jobbe langsiktig og strukturert. Samtidig er vi opptatt av å synliggjøre at man kan starte i det små, og det er dette vi ønsker å få med styrene på, sier Molstad.

Bærekraftsmodulen er gratis for boligselskapene og er lagt til som en ny tjeneste på OBOS’ egen portal «Styrerommet». Den første kartleggingen ble sendt ut i starten av desember og besto av 28 spørsmål.

– I løpet av kort tid fikk vi mer enn 500 svar, og det er lovende. Vi starter med styrelederne og styremedlemmer, siden det er de som har mest kjennskap til bygningsmassen. På sikt vil vi se om også beboerne skal involveres, sier Molstad.

Pilotprosjekt i to borettslag
De to første trinnene i bærekraftsverktøyet er testet og gjennomført som pilotprosjekter i de to borettslagene Treskeveien og Røverkollen i Oslo.

– Disse går nå videre for å teste trinn 3 og 4. Trinn 5 er et sertifiseringstrinn som skjer utenom OBOS for de som ønsker å bli sertifisert til BREEAM in-use, sier Molstad.

De tiltakene som vil gi størst klimaeffekt er kostbare, slik som utskifting av vinduer og solcelleanlegg. Det gjør at miljøprosjekter kan stoppe opp på grunn av økonomi, påpeker OBOS’ miljødirektør.

– Vi jobber med å få myndighetene til å innse viktigheten av å bidra til klimadugnaden der folk bor. Det trengs større politisk vilje til å bidra økonomisk, for eksempel gjennom bedre incentivordninger, spisset Enova-støtte eller andre skatte- og avgiftstiltak, sier Molstad.

Ser til EU
Molstad peker også på at det i EU skjer mye på dette feltet med planen «Green Deal», som er EUs grønne vekststrategi som beskriver en helhetlig tilnærming i klima- og miljøpolitikken. Her nevnes eksisterende boligmasse spesielt i arbeidet for å møte klimautfordringene.

– Det som skjer i EU er veldig spennende og vil få store følger, blant annet vil det kunne bli enklere å få finansiering til bærekraftige prosjekter, avslutter hun.