Huitfeldtbrygga skal tilbake til gammel storhet

Blant de flotte bryggene man kan se fra Gamle Bybro i Trondheim ligger Huitfeldtbrygga. Dette er byens eldste brygge, men etter mange års manglende vedlikehold har fått en slitt fremtoning. Nå skal det imidlertid bli forandring.

Bedriften Tradisjonsbygg Trondheim AS har allerede gjort en omfattende jobb for å berge brygga, som opprinnelig ble bygget etter den store bybrannen på 1600-tallet.

– I alle fall har vi funnet tømmer i kavlgulvet som er hogget vinteren 1682, forteller Torgeir Moslet, daglig leder i bedriften som har en lang rekke restaureringsjobber både på brygger og andre eldre hus i byen.

– Med denne har jeg vært med på å restaurere ti brygger, av disse sju etter at jeg startet firmaet, sier han, og presiserer at i disse ligger at Huitfeldtbrygga opprinnelig er bygget til tre brygger som siden er slått sammen.

På høy tid
I dag er det Lord Eiendom som eier brygga 100 prosent, etter at den gjennom mange år har hatt mange eiere og har vært brukt til mange forskjellige formål. Lord overtok brygga i 2016, og da var den sterkt preget av 40 – 50 års manglende vedlikehold. Moslet forteller at det ikke var noe oppløftende syn som møtte ham da han kom inn i lokalene for å starte på en stor jobb som er anslått til å ta minst tre år.

– Vi startet med å klatre under brygga, og der så det heller miserabelt ut, selv om det var utført noe arbeid på 1980-tallet. Men vi hadde sikret og jekket mange brygger før, så vi så ikke på det som noen umulig utfordring. Det var bare å begynne i et hjørne og sette i gang og sikre. Men jo mer vi sikret, desto mer overasket ble vi da vi faktisk fant veldig få faste sikringspunkter. Det var så mye råteskader at vi ikke forsto hva brygga egentlig sto på. Det var nesten bare av gammel vane, og det var en reell fare for at det hele kunne ha rast ut i Nidelva, forteller han.

Tungt løft
Det ble en skikkelig løftejobb, når omkring 500 tonn bygningsmasse skulle løftes opp for å gi plass til ny fundamentering. Dette skjedde i form av ny fundamentering og nye stolperekker, i alt 137 nye stolper kom på plass i Nidelva under brygga. Noe av omfanget av denne jobben er mulig å se i fronten av brygga ut mot elva. Det ble malt en hvit strek i samme høyde på en nabobrygge og på Huitfeldtbrygga. Etter jekkingen er streken på Huitfeldtbrygga nå over en meter lengre opp enn den andre.

Bachelorgrad fra NTNU
Torgeir Moslet hadde en solid bakgrunn da han etablerte Tradisjonsbygg Trondheim AS i 2006, etter å ha drevet med lignende arbeid i et enkeltmannsforetak fra 2003. Moslet selv er mester i tømrerfaget, og har dessuten en bachelorgrad fra NTNU innen teknisk restaurering og bygningsvern. Det har nok kommet godt med siden firmaet har stått for hele jobben med restaureringen, fra planlegging og prosjektering til selve jobben. Med seg i firmaet har han 12-15 tømrere, av disse to mestere i faget. Ved behov har man naturlig nok også hentet inn samarbeidskompetanse. De har også et eget vindusverksted og et større snekkerverksted for å drive med arbeid mer preget av finsnekring et annet sted i byen.

Dyktige ansatte
Han skryter av de ansatte i firmaet, som gjerne kan betegnes som entusiaster som virkelig brenner for bygningsvern og restaureringsarbeid, sammen med tungt lafte- og konstruksjonsarbeid. Moslet er også opptatt av at det skal være ordnede forhold, det er nødvendig for at man skal kunne holde på de dyktige fagfolkene.

– Vi har tariffavtale, og er opptatt av at vi skal drive på en bærekraftig måte. Med tanke på å utdanne nye tømrere og holde en høy status i faget tar vi også inn lærlinger. Vi hadde tre, men nå har den ene av disse tatt sitt svennebrev slik at det bare er to tilbake. Men vi kommer ganske sikkert til å ta inn flere etter hvert, sier han.

En av de ansatte er Jan Tommy Kirkholt, som er både tømrer og smed. Han er et eksempel på hvordan man tenker i virksomheten, og en av oppgavene han har er å lage mye av verktøyet som brukes, og han viser gjerne frem både økser, hoggjern, kniver og annet han har laget i sin egen smie.

– Det er fint å få jobbe med tradisjonshåndverk og få gjennomføre noe som har så mye historie i seg, sier han.

God HMS
I et slikt prosjekt i et bygg som man i starten var redd for kunne falle sammen, er også god HMS viktig.

– Det var jo snakk om jekkarbeid med ganske pillråtne konstruksjoner, og det vi har jekket på har en egenvekt på opp mot 500 tonn. Dette skulle løftes opp uten å få sammenbrudd og at konstruksjonen kommer ut av kontroll. Så vi skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø der vi ikke skal ha personskader, og det har vi nesten ikke hatt. Det eneste er en kar som er sjukmeldt fordi han hogg seg selv i foten. Selv om det var et uhell er det noe som heller ikke skal skje. Vi har ikke hatt noen skader som følge av jekk- og konstruksjonsarbeidet, verken her eller på noen av de andre bryggene vi har jobbet med, sier han.

Jobb fremover
Med tanke på all den gamle bebyggelsen som finnes i Trondheim, ikke minst bortimot hundre gamle brygger langs Nidelva og Kanalen, mener Moslet det skal være et brukbart marked for en bedrift som Tradisjonsbygg Trondheim fremover.

– Her har vi i alle fall jobb i enda noen år, blant annet med å gjøre ferdig restaurering av konstruksjonene og fasadene. Langveggene på brygga er fullstendig nedråtnet siden vann fra nabobryggene har skylt inn på langveggene, samtidig som takrenner og så videre har vært ødelagt. Det er kjempestore råteskader i trekonstruksjonene på langveggene. Nærmest begge langveggene i seks etasjer skal skiftes ut, for å nevne noe av det som må gjøres. Dette blir en stor lafteoppgave, jeg tror ikke det har være så store enkeltoppgaver innen restaureringslaft i Trøndelag siden krigen, sier han.

Litt av historien
Huitfeldtbrygga at er verdifullt og verdig minne om en svunnen tid, og den har også vært gjennom store endringer og hatt mange eiere. Gjennom årene har den vært brukt til en rekke formål. Den som ga dagens navn til brygga, konsul Arild Christopher Huitfeldt, overtok brygga i 1840. Ifølge nettsiden huitfeldtbrygga.no var han aktiv innen en lang rekke områder; foredling av trelast, utvinning og eksport av andre materialer og svovelkis fra egne gruver, produksjon av gjødselsstoffer, teglverksdrift og mønsterjordbruk i flere steder i Trøndelag. Han var også engasjert i industri, og ledet blant annet Fabriken ved Nidelven (som senere ble Trondhjems Mek. Verksted) der det ble produsert dampskip og til og med et lokomotiv. Huitfeldt-familien førte arven videre en stund, men på 1900-tallet ble det konkurs og brygga ble solgt til glassmester Andreas L. Riis. Da ble det glassverksted i bygget, og det ble også brukt til lager og så videre.

Dagens eier
Dagens eier er Lord Eiendom, som kom inn i 2016, og er den som står bak det som skjer nå.

– Dette blir bra for Trondheim by, sier Øyvind Antonsen, som er daglig leder i Lord Eiendom, samtidig som han understreker at en vesentlig del av æren for arbeidet fra Lords side ligger hos Morten Opøyen.

– Han har vært prosjektleder, og brenner virkelig for dette, sier han.

Antonsen forteller at planen fra eierens side er å pusse opp brygga og finne en offentlig leietaker.

– Det kunne like gjerne vært et samfunnsansvar å ta vare på et slikt bygg som at vi gjør det som er et av de viktigste kulturelle og historiske byggene i Trondheim. Målet vårt er å sette bygget i en slik stand at det kan brukes til noe fornuftig, og da er det kanskje offentlige leietakere som kan være bidraget fra den siden. Funksjonsmessig skal dette bli like bra som et nyere bygg, sier han.

God støtte
Han roser også samarbeidet man har hatt omkring jobben.

– Byantikvaren har vært fantastisk og har vært med på å hjelpe oss å dra lasset. Også samarbeidet med kommunen har vært flott og problemfritt. Alt har gått med stor fart i hele prosessen. Vi hadde aldri fått til dette uten at også det offentlige hadde vært med gjennom bidrag og annen hjelp. Uten byantikvaren, kommunen og alle deres venner hadde dette aldri gått, sier han.

Noen prislapp på jobben er Antonsen forsiktig med å gi, ut over å slå fast at det har vært en krevende jobb. Som et eksempel nevner han at det var nødvendig å sikre nede i Nidelva for å hindre utglidning, slik at det ble brukt tre millioner til rassikring i elva i form av 800 kubikkmeter stein.

– Den første jobben, som vi er i gang med nå, har en pris på 25 millioner, og det er før vi begynner å bygge om for en leietaker, sier han.

Antonsen er meget fornøyd med samarbeidet med Tradisjonsbygg Trondheim.

– Det har vært fantastisk, ingen problem. Vi synes dette er artig, og de synes det er artig, sier han.