Vegvesenet skal utrede konsepter for to gigantbruer - tre rådgivere kjemper om oppdragene

Det skriver Statens vegvesen i en sak på sine nettsider.

– Vi har brukt cirka tre år på å innhente nødvendig forkunnskap om fjordene, og denne grundige forkunnskapen gjør at vi nå er klare til å lyse ut konkurransen om forprosjektet for å utrede ulike varianter brukonsepter for de to fjordene, sier Jørn Arve Hasselø, prosjektleder i Statens vegvesen.

– Det at vi nå er klare til å gå videre til konstruksjonsfasen er veldig spennende, og vi gleder oss til arbeidet videre frem mot et konseptvalg, tilføyer han.

To utfordrende fjordkryssinger

Statens vegvesen legger ikke skjul på at det er utfordrende å skulle bygge komplekse konstruksjoner i et såpass værutsatt område ved Ålesund og Kristiansund. Derfor har også Vegvesenet brukt lang tid på å kartlegge fjordene slik at eventuelle konstruksjoner som skal krysse fjordene blir «skreddersydd» for forholdene i og rundt (- og under) den enkelte fjord.

Halsafjorden er to kilometer bred og 500 meter dyp ved det aktuelle brustedet, mens Sulafjorden er mellom 3,5 kilometer til 4 kilometer bred og inntil 450 meter dyp ved de aktuelle stedene for bruplassering.

– Det er disse to fjordene vi jobber med først. Etter hvert skal vi også utrede ulike alternativer for kryssingen av Vartdalsfjorden. Vi venter litt med endelig valg av bruer over Vartdalsfjorden, fordi trasévalg for Sulafjorden blir avgjørende for hvor valg av bruløsninger for Vartdalsfjorden, forteller Hasselø.

Alle dataene er tilgjengelige i en 3D-modell

Ifølge Statens vegvesen kan ikke kryssingen av Halsafjorden og Sulafjorden planlegges med bruk av standardiserte naturlaster fra veietatens regelverk for konstruksjoner. Vegvesenet må selv dokumentere hvilke naturlaster bruene blir utsatt for på de valgte brustedene.

– Vi har derfor kartlagt alt fra vind, vindkast, bølger, strømninger, nedbør og temperatur på «overflaten». I tillegg har vi kartlagt havbunnen og fjellet under fjorden, så vi vet hvordan grunnforholdene er og hvor det er skredfare, opplyser Hasselø.

Hasselø forklarer at alle dataene er matet inn et 3D-program, slik at de som skal jobbe med å utrede brukonseptene kan klikke seg direkte inn og finne relevante data de kan bruke. I «gamle dager» kunne slike typer rapporter være på mange tusen sider. Det sier seg selv at digitale modeller er mer tidsbesparende for å kunne hente ut relevante data, i tillegg til at man får en visuell opplevelse av omgivelsene ved at man kan «klikke seg rundt» i 3D-modellene, skriver Vegvesenet.

Har rammeavtale med tre rådgivere

– Vi ønsker at leverandørene som er tildelt rammeavtalen for konseptutvikling og forprosjekter for fjordene, nå skal utrede fire ulike brukonsepter for Sulafjorden, og fire ulike konsepter for Halsafjorden, sier Hasselø.

Vegvesenet har en rammeavtale for utvikling av brukonsepter og forprosjekter med Multiconsult Norge, Dr. techn Olav Olsen, og Rambøll Norge. Det er disse tre som nå skal konkurrere om å utrede brukonseptene for Halsafjorden og Sulafjorden fram til forprosjekt, opplyser Statens vegvesen.

Det er nå utsendt et konkurransegrunnlag for hvert brukonsept.

– Det vi etterspør fra leverandørene er deres systemer for kontroll og dokumentasjon av brukonseptenes sikkerhetsnivå og deres systemer for konstadsstyring av brukonseptene under prosjekteringsarbeidene. I tillegg evaluerer vi på pris og kompetanse hos tilbyderen, sier Hasselø.

Første steg

En utbedret og ferjefri E39 gjennom Møre og Romsdal vil knytte sammen store næringslivsregioner og bo-, arbeids- og servicemarkeder, og gi et bedre grunnlag for å utvikle en viktig eksportregion. Målt etter fastlandseksport, er Møre og Romsdal det neste største fylket i landet, skriver Vegvesenet.

– Jobben Vegvesenet gjør nå vil gi oss grunnlaget for å beslutte hvilket brukonsept som egner seg for de to fjordene. Når vi har valgt brukonsept og fått det godkjent i henhold til håndbok N400 Bruprosjektering, er vi klare for videre arbeid med kommunedelplan, reguleringsplan og innspill til Nasjonal transportplan, avslutter Hasselø.