Les Byggeindustrien digitalt
Tirsdag offentliggjorde Riksrevisjonen sin rapport «Kontroll med forvaltningen av statlige selskaper 2019». Her settes det blant annet søkelys på Bane NORs investeringer, og vedlikehold og drift av jernbanen.
Store kostnadsøkninger i prosjektene
I rapporten pekes det blant annet på at det er store økninger i kostnadene i jernbaneprosjekter. Riksrevisjonen presenterer følgende funn:
* For intercity-prosjekter under planlegging eller utbygging er det en samlet økning i kostnadsestimatene på over 63 milliarder kroner, nær 43 prosent.
* De 14 intercity-prosjektene er nå anslått å koste over 211 milliarder kroner. Follobanen utgjør 35 milliarder kroner.
* Bane NORs 18 største investeringsprosjekter som er ferdigstilt eller under utbygging i perioden 2004–2019 har store kostnadsøkninger. Antall jernbaneprosjekter med kostnadsøkninger utover vedtatte rammer er vesentlig høyere enn forventet.
* Bane NOR har et mål om å redusere utbyggingskostnadene med 9 milliarder kroner innen 2029. Prognosen viser derimot netto kostnadsøkninger på 9 milliarder kroner.
* De store økningene i kostnadsestimatene skaper utfordringer for gjennomføringen av jernbaneprosjekter i Nasjonal transportplan.
Etterlyser kostnadskontroll
Riksrevisjon mener også at Bane NOR ikke har god nok kontroll med kostnaden i investeringsprosjektene. På dette området fastslår rapporten følgende:
* Det er positivt at Bane NOR har tiltak for å forbedre prosjektgjennomføringen, men det er for tidlig å si om tiltakene vil gi lavere byggekostnader.
* Det har ikke blitt synlige forbedringer i kontrollen med kostnadene i store utbyggingsprosjekter etter at Bane NOR ble etablert.
* Samferdselsdepartementet er bekymret for kostnadsutviklingen i jernbanesektoren, og mener at det gjenstår et stykke arbeid før Bane NOR kan sies å ha god nok styring og kontroll med kostnadene i de store investeringsprosjektene.
* Ikke alle kostnadsøkningene i jernbaneprosjektene skyldes dårlig kostnadskontroll hos Bane NOR. Størrelsen på kostnadsøkningene og andelen prosjekter med kostnadsøkninger tilsier likevel at Bane NOR så langt ikke har god nok kontroll med kostnadene i store investeringsprosjekter.
Driftsstabiliteten er ikke blitt bedre
Riksrevisjonen slår også fast at Bane NOR fortsatt ikke har et system som er godt nok til å måle produktiviteten i driften og vedlikeholdet av jernbanenettet, og de mener Samferdselsdepartementet har lite informasjon om bevilgningene til drift og vedlikehold og investeringer i jernbaneinfrastrukturen brukes effektivt.
Riksrevisjonen slår imidlertid fast at Bane NOR har fått bedre oversikt over infrastrukturens tilstand og behov, men de viser også til funn som forteller at driftsstabiliteten i jernbanenettet ikke er forbedret etter at Bane Nor ble etablert.
Bane NOR svarer
Konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane NOR takker Riksrevisjonen for en god og grundig rapport, og han sier i en pressemelding at utfordringene Riksrevisjonen peker på er kjente. Frimannslund fremhever at Bane NOR er godt i gang med flere tiltak for å fornye og modernisere jernbanen.
– Vi er ikke helt i mål med alt, men vi er på god vei, sier Frimannslund.
Mener vedlikehold og fornyelse må prioriteres
Jernbanen som helhet har fått stadig høyere bevilgninger de siste årene. Disse midlene er hovedsakelig øremerket til nye prosjekter, ikke til oppgradering av eksisterende jernbane. I tillegg har en sterk passasjervekst, frem til koronautbruddet, ført til en stor og økende slitasje på infrastrukturen, skriver Bane NOR.
– Over 90 prosent av det norske jernbanenettet ble bygget for mer enn 60 år siden. Det blir stadig dyrere å vedlikeholde dette utstyret og pengene strekker ikke til. Det betyr at slitasjen øker for hvert år. Nå er vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane på over 20 milliarder kroner, sier Frimannslund.
Konsernsjefen forklarer at det er tatt en rekke grep for å flytte midler «fra kontoret og ut i sporet». Likevel står Bane NOR overfor en stor utfordring som han ber om politikernes hjelp til å løse.
– Vi har aldri hatt bedre punktlighet
Slik svarer Frimannslund på de øvrige punktene i rapporten:
* Tre av seks prosjekter som er under bygging har blitt dyrere enn forventet. Det skyldes blant annet at grunnforholdene er langt vanskeligere enn antatt. Totalt sett er kostnadsøkningen moderat i våre største utbyggingsprosjekter; rundt 16 prosent dyrere enn tidligere rapportert (i innspill til Handlingsplanen for Nasjonal transportplan 2018-2029).
* Vi har innført flere tiltak for bedre kostnadskontrollen. Alle utbyggingsprosjekter er samlet i en divisjon, og det er innført verdianalyser og nye kontraktsformer. Samtidig styrker vi samarbeidet med våre leverandører. Erfaringsmessig fører det til bedre og billigere løsninger.
* I tråd med Jernbanereformen har vi konkurranseutsatt arbeidet med drift og vedlikehold på jernbanen. 1. juli 2019 ble om lag 1300 ansatte overført til et eget selskap: Spordrift AS. Fra nyttår overføres selskapet til sin nye eier Samferdselsdepartementet.
* Vi ble opprettet som statlig foretak i 2017. Veien "Fra Forvaltning (Jernbaneverket) til Forretning" har satt søkelys på målstyring, resultatoppfølging og effektivisering. Vi setter kundene våre i sentrum og jobber tett med våre samarbeidspartnere.
* Punktligheten i 2020 er på 92,7 prosent og har aldri vært bedre (færre forsinkelser og innstilte tog). Grunnen er sammensatt: det skyldes både færre passasjerer på grunn av korona, muligheten til å jobbe systematisk med feilretting og fornyelse på spesielt kritiske strekninger, og at været har vært «snillere» mot jernbanen i 2020 enn i fjor.
* Siden 2017 har vi innført systemet Infrastatus som overvåker og gir verdifull informasjon om tilstanden på hele jernbanenettet. I tillegg bygger vi ut sensorteknologi på stadig flere strekninger. Sensorene kan varsle oss om mulige feil i sporet, før de oppstår. Dermed kan vi drive målrettet vedlikehold og feilretting. Det fører til færre forsinkelser for de reisende.