John-Erik Reiersen, daglig leder i Betongelementforeningen.

Innlegg: Kunnskapsbasert og sunn konkurranse er ikke fundamentalisme

Det er forutsetningen for at byggenæringen skal lykkes i å realisere ambisjonene om utslippsreduksjoner, udokumenterte narrativer og forestillingen om quick fix løsninger er ikke det.

Innlegg av:

John-Erik Reiersen - Betongelementforeningen

23. november (bygg.no) går Marius Nygaard fra det norske Wood Be Better-nettverket til angrep på Isak Berntsen fra byggevareprodusenten ElementNOR, en av få gjenværende byggevareprodusenter i Troms & Finnmark. Nygard reagerer på at Berntsen angivelig er kritisk til at Norges arktiske studentsamskipnad har ført opp nybygg i massivtre fra Østerrike.

Premisset for Nygaards skuffelse er feil, Berntsen kritiserer ikke at studentboligene er ført opp i massivtre. Kritikken handler om at ledelsen i samskipnaden kaller det "miljøbygg", uten at det er gjennomført livsløpsanalyse (LCA) som dokumenterer påstanden i markedsføringen. Han sier videre at trevirke fra Østerrike som er fraktet på trailer til byggeplassen aldri kan bli mer miljøvennlig enn byggevarer som er produsert regionalt. 3500 km transport av massivtre, i tillegg til 7000 km tilbakelagt vei for transportmidlene gir store utslipp av klimagasser. Selv om treelementene kom fra en norsk elle svensk fabrikk ville produksjonsprosessen og transporten gi store utslipp av klimagasser. Nygaard peker på Moholt 50/50, og sier prosjektet kom gunstig ut i et helhetlig bærekraftperspektiv, derfor mener han at det er gitt at prosjektet i Tromsø også er klimasmart. Siden det ikke er gjennomført en livsløpsanalyse på Moholt 50/50 er det vanskelig å se hva Nygaard mener er bærekraftig, bortsett fra markedsføringen. Man vet ikke noe om hvordan Moholt 50/50 presterer klimamessig sammenlignet med andre bygg med like ytelser, markedsføring fra Trefokus AS blir aldri faktabasert kunnskap uansett hvordan man presenterer det.

Nygaard mener også at forskningsrapporten "Klimagassberegning for kontorbygninger" på side 2 sier " i kontorbygg i opp til 8 etasjer, som utgjør størstedelen av denne gruppen nybygg i Norge, vil et konstruksjonssystem i tre ha lavere klimagassutslipp enn typiske betongalternativer". Sitatet finnes ikke i rapporten, det er heller ikke mulig å tolke rapporten slik. Det kanskje viktigste funnet i rapporten er at det ikke er vesentlige forskjeller i klimagassutslipp for kontorbygg i hhv massivtre og betongelementer, og at et bæresystem i betong øker sitt konkurransefortrinn med økende byggehøyde. Myten om at trebyggeriet kan gi 50% reduksjoner i klimagassutslipp blir altså effektivt avlivet. Rapporten peker også på at det må gjennomføres livsløpsstudier (LCA) for alternativene som byggherre vurderer, slik Riksbyggen gjorde for Sveriges mest miljøambisiøse boligprosjekt VIVA. Kort fortalt betyr det at konseptet med et oppdiktet referansebygg er uforsvarlig, og ikke gir noen veiledning for hva som er et klimasmart bygg.

Når Nygaard viser til at det foreligger en rekke fagfellevurderte studier som i hovedsak viser at trebyggeriet er miljøsmart underslår han kritikken som er reist mot det såkalte referansebygget, mot flere studier som overforbruker betong, bruker for høye utslippstall og tar høyde for at all betong i et bygg skiftes ut etter 30 år. Han peker også på IPCC (FNs klimapanel) som han mener konkluderer med at det må brukes mer tre i byggenæringen. Det FNs klimapanel i virkeligheten sier er at den globale avskogingen må reverseres. Karbonlagrene i stående skog må øke, og verdens skogressurser må forvaltet bærekraftig. Verden er ikke der nå, ikke engang for den boreale skogen i nord. Derfor må avskoging og industrielt skogbruk under kontroll, verden må påskoges betydelig samtidig som naturlig biodiversitet i hele skogsystemet reetableres. Nygaard mener også det er et paradoks at betongindustrien på den ene siden mener man er konkurransedyktig på miljøytelser, mens man samtidig kjemper for karbonfangst og lagring (CCS). Det er ikke et paradoks at norsk betongindustri er konkurransedyktig på miljøytelser, og samtidig ønsker å bli bedre. Det er konsekvensen av å være en ansvarsbevisst og utviklingsorientert næring. Nygaard lister opp tre punkter som han mener man må enes om, vi mener det holder med et eneste punkt: De miljøambisiøse byggherrene må vurdere miljøytelser på samme måte som tradisjonelle økonomiske parametre; der faktabasert kunnskap, konkurranse og transparente prosesser er avgjørende. Samtidig må den miljøbevisste byggherre avvise lettvinte og udokumenterte narrativer om byggematerialers klimaytelser.

(Etter publisering av innlegget er det presisert at Marius Nygaard har vært tilknyttet det norske Wood Be Better-prosjektet via AHO)