Ole Wiig

Innlegg: Grimstad bør utvikles som Grimstad!

Det skjer en rekke initiativ til hvordan Grimstad skal få flere fastboende i sentrum, med bygging av leiligheter i indre by og flere nye kvaliteter for beboere og besøkende.

Ole Wiig

Faglig leder
NSW Arkitektur

Analysene om Grimstad er mange, men er det så viktig å komme med så mange nye momenter som henter inspirasjon fra andre byer? Er ikke Grimstads befolkning først og fremst opptatt av at Grimstad skal bevare sitt særpreg?

Ill. NSW Arkitektur

Er ambisjonsnivået for lavt?
Grimstad står midt i et viktig veivalg for de neste 204 årene. Perspektivene må dreie seg om hvordan byen kan utvikle seg med å se tilbake, og ta historien med i utviklingen av hele kommunen - med fokus på sentrum. Men er ressursbruken til nå god nok? Og er folk flest fornøyd med det som skulle være «store tanker» for noen år siden? Jeg vil si tja. Grimstad bibliotek lånte ut hele 62 391 bøker i fjor, som i nasjonal målestokk er veldig bra, men ambisjonsnivået var høyere for hva biblioteket skulle skape. Kommunen har bidratt til å anlegge en flott park foran biblioteket. Men er dette store visjoner, med et ønske om at Grimstad som by skal få et skikkelig attraktivt sentrum? Er parken foran biblioteket bygget i tråd med hva som er unikt for Grimstad? Ville det for eksempel vært naturlig med landets fineste røde granittstein fra Fjære som kunne vært fraktet med sykkel, fremfor å kjøpe stein fra den andre siden av jordkloden? Helheten og ambisjonsnivået bør opp, og jeg snakker ikke om antall kvadratmeter som skal bebygges i sentrum. Grimstad bør tenke kvalitet for de neste generasjonene, og det starter med å være ekstra varsomme og lytte til både befolkningen - kanskje også ørlite til oss fagfolk som liker å gjøre det beste ut av utgangspunktet, og helst med lokale ressurser. Grimstad kommune har også en estetisk veileder hvor havneområdet omtales slik: «Havneområdet har spesielle, særegne og verdifulle estetiske kvaliteter knyttet til vannspeilet, byggeskikken, båttrafikken og folkelivet. Dette bestemmer byens identitet som sørlandsby».

Ill. NSW Arkitektur

«Bryggeslengen» i Grimstad – en sammenhengende streng gjennom byen
Når det jobbes videre med Grimstads identitet, bør man for eksempel være forsiktig med å finne tilfeldige fargereferanser og male Torskeholmen deretter. Det å legge inn ny og blokkerende bebyggelse foran sentrum som vil sjenere utsikten fra byen mot fjorden for all fremtid, kan bli helt feil og vil også redusere viktige siktlinjer. I Oslo har det vært kritikk av at det nye Regjeringskvartalet har brukt milliarder på konsulenter uten at noe er blitt bygget, mens i Grimstad har det ikke vært noen debatt om at mange millioner skal ha vært brukt på å ikke bygge et kvadrat på Torskeholmen. Jeg tror løsningen er enklere gjennom ressursene som politikerne har ved et kommunestyrevedtak. Det første vedtaket som politikerne bør komme med er prinsippet om at all byutvikling i Grimstad fra 2021, baserer seg på at det jeg har valgt å kalle «Bryggeslengen» i Grimstad skal gå gjennom hele byen. De siste meterne skal alltid være tilgjengelig tur- og rekreasjonsområde - uten noen form for privatisering. Siden Grimstad er en av få byer med stor trehusbebyggelse som er hvit, bør det ikke argumenteres for å «tivolisere» en holme og skape blokader der hvor byen møter sjøen.

Mer Ibsen, studenter, kortfilm - og ikke minst nytelse!
Min viktigste observasjon fra Grimstad er at kommunen som helhet har en unik matkultur. Kort fortalt er det imponerende med tre flotte bakerier, det beste bryggeriet i landet, landets mest kjente pølsekiosk, og at det er landets eneste kommune hvor man gjennom livsløpet kan livnære seg med utelukkende ureist mat og drikke. Jeg har diskutert dette med italienere, både fagfolk på byutvikling og matprodusenter i Italia, og de tror ikke det de hører når jeg sier alt det Grimstad har å by på. At regionens to beste restauranter ligger i nettopp Grimstad er en stor ressurs som må videreutvikles. Grimstad har også en unik historie med at byutvikling fungerer bra i grenselandet mellom kommunens handlingsrom og private aktører. Så bra fungerer dette samarbeidet, at det i sommer ble stilt et retorisk spørsmål fra en tidligere ordfører om dette var gått for langt. Jeg har tro på å samarbeide med næringen i Grimstad, og spesielt viktig er koblingen mellom eiendomsutviklere, matprodusenter, servicenæringen og frivilligheten. Jeg har også tro på at man skal noen år tilbake, og få tilbake Nytelsesfestivalen, mer studentliv i sentrum, mer Ibsenkultur, og ikke minst må Kortfilmfestivalen i Grimstad få større ressurser. Og mens man på Hamarøy har klart å formidle Hamsun og hans problematiske sider på en god måte, må Grimstad finne sin egen vri på å tiltrekke seg litteratur- og historieinteresserte. Det vil alltid i kommunale budsjetter være et spørsmål om hva man kan ta seg råd til, men post-corona er det viktig å ta med historien inn i planleggingen av en enda mer attraktiv by.

Tenk stort og langsiktig
Sorenskrivergården bør tas i bruk på en ny måte, har flere signalisert i Grimstad Adressetidende. Kombinasjonen av en satsing på matkultur, Bryggeslengen og åpen utvikling av Torskeholmen til det beste for hele Grimstad vil være riktig vei å gå. Man kan kalle det en matsynergi, men først og fremst vil det være god byutvikling.

Bryggeslengen i Grimstad bør opphøyes til å bli den viktigste sentrumsbeslutningen. Den kan kanskje utvikles inn i Vikkilen og i tillegg vestover hvor det er praktisk mulig. Aktørene i Grimstad bør inviteres til dialog om hvordan man kan skape flere attraksjoner, og at alt bindes sammen langs den «hellige» bryggekanten, som for all fremtid bør være for alle. Tenk stort, tenk langsiktig!

Torskeholmen må være vakker fra alle kanter
Bryggeslengen kan utvikles med de ressurser som er der i dag. Det må fremover stilles krav til eiendomsutviklere om at aksen utvikles med universell utforming, så den blir tilgjengeliggjort for alle. En rask kartlegging rundt matkulturen nå i 2020, er at Grimstad trolig er den eneste byen i sin skala som har et frukt- og grønnsaksmarked som fungerer hver dag. Servering skjer også like foran Grønnsaksbua. Krabbebåten kan bli akterutseilt, men etablering av salg fra Skagerrak er det flere som kan tilby på samme plass. Bokkafeen, Fiskernes salgslag, Nottos, Dampen og ikke minst Gjestehavna er alle etablerte aktører som må inn i byutviklingen for å skape den gode forbindelsen. Ingen må tas for gitt, men alle vil være positive til at det etableres flere steder å møtes langs bryggene.

Bryggeslengen i Grimstad trenger først og fremst ikke mer analyse, men den kan støttes opp om ny bebyggelse. Sorenskrivergården vil kunne bli selve hjertet i matkulturen og området rundt har plass til beskjeden bebyggelse som åpner for enda mer fokus på mat og enda mer aktivitet i området.

Torskeholmen trenger først og fremst ikke store volumer. Mye viktigere er det å tilgjengeliggjøre den for alle som vil oppleve ro, kveldssol, aktiviteter og å kjenne på det våte element. Noen sa nylig at «vi skal få et sånn flytende basseng som de har i Arendal», men dette bygger opp om en byplanlegging som ikke er unik for Grimstad. Skap en egen badekultur, gjerne med et 50 meters sjøbad, basert på historien fra den gangen det var attraktivt å bade der ytterst. Torskeholmen må først og fremst utformes slik at den blir mer visuelt attraktiv, men også med inviterende tilbud, og for alle som kommer inn med båt. Dersom målet er 15 000 kvadratmeter bebyggelse, ville jeg ikke lagt dette til Torskeholmen, men spre volumene langs Bryggeslengen.