Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, støtter ikke de forslåtte endringene i boliglånsforskriften. Foto: Malin Strandberg

Boligprodusentene støtter ikke foreslåtte endringer i boliglånsforskriften

Etter anmodning fra Finansdepartementet har Finanstilsynet vurdert de to gjeldende utlånsforskriftene og behovet for endringer rundt disse. Tilsynet har kommet med forslag om flere endringer og Boligprodusentenes Forening sier nå i sitt høringssvar at det ikke støtter de foreslåtte endringene.

Det var 2015 Finansdepartementet fastsatte en midlertidig boliglånsforskrift om krav til nye utlån med pant i bolig. Forskriften er senere endret, og i etterkant er det også kommet til en ny forskrift om utlånspraksis for forbrukslån, som begge utløper 31. desember i år. I forbindelse med dette har Finansdepartementet bedt Finanstilsynet vurdere de to utlånsforskriftene, og tidligere i vår kom Finalstilsynet med sine vurderinger. Her kommer det blant annet frem at de anbefaler å samle de to forskriftene i én forskrift og utvide virkeområdet til også å omfatte lån med pant i andre eiendeler enn bolig. Dessuten ønsker Finanstilsynet å innføre den nye forskriften som en permanent forskrift.

De kommer også med flere endringer i gjeldende forskrift, og flere av disse justeringene har fått reaksjoner fra flere hold. Endringene omfatter blant annet å redusere maksimal gjeldsgrad 5 til 4,5 ganger årsinntekt, beholde maksimal belåningsgrad 85 prosent, og fjerne særskilt Oslo-krav om maksimal belåningsgrad 60 prosent for lån med pant i sekundærbolig. Dessuten ønsker man å redusere bankenes fleksibilitetskvote til 5 prosent for hele landet fra gjeldende åtte prosent i Oslo og ti prosent i resten av landet. De vil også beholde renteheving på fem prosentpoeng som stresstest for betjeningsevne.

– Boligprodusentenes Forening støtter ikke de foreslåtte endringene. Vi mener at innstrammingene vil svekke sysselsettingen og verdiskapingen i boligsektoren, og bidra til større klasseforskjeller ved at flere faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Vi mener at forskriften må skille mellom lån til nye boliger og lån til bruktbolig, ivareta hensyn til førstegangskjøpere og boligbygging i distriktene, skiver Boligprodusentene i sitt høringssvar.

Boligprodusentene skriver at de mener det er uklokt å stramme inn boliglånsforskriften som forslått av Finanstilsynet, uten samtidig å vurdere de samfunnsøkonomiske og sosiale konsekvensene av innstrammingen.

– Det er usikre tider framover. Koronapandemien har dempet boligbyggingen. Salg og igangsetting av boliger falt kraftig i mars, april og mai, men har siden tatt seg opp, godt stimulert av rentesenkingen til Norges Bank. Samlet aktivitet i 2020 vil likevel bli lav. Akkumulert salg i årets ni første måneder er bare så vidt høyere enn i 2010 som var i kjølvannet av finanskrisen, og akkumulert igangsetting er den laveste som er registrert siden Boligprodusentene startet innsamling av månedstall i 2010, skriver foreningen.

De peker også på at boligbygging har stor betydning for sysselsetting og verdiskapning.

– Prognosesenteret anslår at hver nye bolig gir en sysselsettingseffekt på 3,4 årsverk i hele verdikjeden. Grunnleggende markedsmekanismer om tilbud og etterspørsel gjelder også i boligmarkedet. I pressområdene, spesielt i Oslo, er tilbudet for lavt, og markedet må tilføres nye boliger for at boligprisene ikke skal fortsette å stige. Finanstilsynets forslag skiller ikke mellom nye og brukte boliger, men betrakter alle boliglån likt. Dette er uheldig. Det kan være fornuftig med begrensninger på utlån til kjøp av eksisterende boliger, men strenge utlånskrav for kjøp av nye boliger rammer boligproduksjonen hardt, gir fall i sysselsettingen over hele landet og skaper enda større underskudd på boliger i pressområdene. For å stimulere nybygging må boliglånsforskriften utformes slik at den gir økt fleksibilitetskvote for lån til nye boliger. Salg av nye boliger gir et betydelig bidrag til sysselsetting og verdiskapning i Norge. Det gjør ikke salg av brukte boliger. Et viktig mål for Finanstilsynets virker å være å bremse nye boliglån i Oslomarkedet. Det er her prisveksten er størst, og det er her gjeldsgraden er høyest. Men det er i all hovedsak kjøp av eksisterende boliger som lånene går til, og boligmarkedet i Norge er mer enn bare Oslo. Regulering av prisstigning i storby må ikke redusere nybygging i resten av landet og påskynde sentraliseringen, utdyper Foreningen.

Boligprodusentene anbefaler å beholde boliglånsforskriften som en midlertidig og tidsbegrenset forskrift, og ikke gjøre den til en permanent forskrift som foreslått av Finanstilsynet.

Les hele høringssvaret her