Slik så det ut ved Glasopors anlegg i Skjåk etter den voldsomme flommen i oktober 2018. Nærmere 25.000 kubikkmeter av varelageret ble skylt vekk med vannmassene. Foto: Glasopor

Glasopor tapte ti millioner etter flom - kjemper mot Miljødirektoratets opprydningskrav på over 16 millioner

Glasopor tapte ti millioner kroner etter storflom i 2018, og endte også opp med et krav på 16 millioner fra Miljødirekotratet for opprydningsarbeider. Selskapet mener myndighetene setter lokale arbeidsplasser i fare.

Det kommer frem i et svar til Miljødirektoratet sendt fra advokat Reidar Myhre i advokatselskapet Thommessen på vegne av Glasopor AS.

Der skriver advokaten at forurensningsloven paragraf 76 ikke gir hjemmel på et varslet refusjonskrav på over 16 millioner kroner etter opprydning i Ottavassdraget.

Glasoporen ble ført nedover elva, og det har vært en storstilt opprydningsaksjon av glasopor. Nå krangles det altså om hvem som skal ta regningen for opprydningen.

Varslet krav om refusjon

I september varslet Miljødirektoratet krav om refusjon av statlige midler etter opprydningen av glasopor i Ottavassdraget etter storflommen i oktober 2018. Glasopor fikk en frist til å svare 28. oktober.

I brevet som nå er sendt til Miljødirektoratet, står Myhre fast på at selskapet ikke kan anses som den ansvarlige for at flommen tok med seg nærere 25.000 kubikkmeter av varelageret ved Glasopors anlegg i Skjåk kommune.

I brevet fra advokaten gjentas argumentasjonen om at utvaskingen av glasopor fra bedriftens lagringsplass og ut i elven, skyldes en helt ekstraordinær og fullstendig uforutsett naturbegivenhet, en ekstremflom i Ottavassdraget.

«Den uventede, ikke-varslede og ekstraordinære flomhendelsen må ses på som den helt dominerende årsaksfaktoren til at forurensningshendelsen i det hele tatt inntraff. Det er ingen holdepunkter for å bebreide Glasopor AS for at lagret glasopor havnet i Ottaelva, eller for at bedriften ikke forutså eller hadde vurdert i forkant konsekvensene av en slik hendelse. Forurensningsloven gir da kort og godt ikke hjemmel for å reise refusjonskrav mot bedriften», står det i brevet fra advokaten.

Bidro til å begrense utslippet

På subsidiært grunnlag anfører Glasopor AS at et eventuelt refusjonsansvar uansett må bortfalle gjennom lempning etter forurensningsloven paragraf 76 tredje og fjerde ledd.

«Bedriften kan ikke lastes for det som har skjedd, og man bidro aktivt, både under den kaotiske flomdagen 14. oktober 2018 og i perioden som fulgte, med å begrense utslippet så langt det lot seg gjøre og å samle inn og rydde opp glasoporen som havnet i Ottavassdraget», poengteres det i brevet.

Tap på 10 millioner kroner

Det kommer også frem at flomhendelsen allerede har påført Glasopor tap/kostnader på om lag ti millioner kroner.

Dette er et nettotap, etter at alle dekningsmuligheter er benyttet etter den statlige naturskadeordningen og bedriftens egne forsikringer.

«Hvis Glasopor AS i tillegg belastes det varslede refusjonskravet, vil dette spise av bedriftens overskudd for mange år og sette lokale arbeidsplasser i fare», bemerkes det i brevet til Miljødirektoratet.

Glasopor hevder gjennom sin advokat at Fylkesmannen og nå Miljødirektoratet har valgt ut saken som en prinsippsak for å klarlegge det som i alle tilfeller fremstår som nokså uklare spørsmål knyttet til tolkingen av forurensningslovens regler om kostnadsansvar. Det karakteriserer de som både «paradoksalt og uforståelig».

«De klimaendringene vi nå står midt oppe i, og som må forventes å forsterke seg i årene som kommer, vil skape en rekke problemer og utfordringer vedrørende varsling, forebygging og håndtering av skadegjørende naturhendelser (flom, skred osv.). Det bør være en oppgave for lovgiver å klargjøre nærmere hvilket ansvar henholdsvis næringsutøvere og det offentlige (storsamfunnet) skal ha når slike uønskede naturhendelser oppstår og medfører skade», står det i brevet.

Samtidig er selskapet og advokaten svært kritisk til miljømyndighetenes behandling av saken. Selskapet mener at miljømyndighetene har opptrådd ufint og uttrykker en etterpåklokskap de mener det er vanskelig å ta på alvor når det gjelder manglende risikovurdering i forkant av flomhendelsen.

«I vedtaket i klagesaken uttaler Miljødirektoratet således at Glasopor AS kan «bebreides» for manglende risikovurdering og tiltak knyttet til lagringen av glasopor. Glasopor AS legger til grunn at ordvalget her ikke er tilfeldig. At bedriften kan «bebreides» for dette, betyr det samme som at bedriften har utvist uaktsomhet. Kostnadsansvaret i forurensningsloven er som nevnt objektivt i utgangspunktet, og hvis virksomheten i tillegg på noe vis kan bebreides for at forurensningstilfellet inntraff, skulle heller ikke ansvarsspørsmålet by på noen tvil, uavhengig av om flommen var spesiell», står det i svarbrevet fra advokaten.

– Flommen kom uventet på alle

Advokaten fastholder at ingen parter hadde grunn til å forutse flomhendelsen, men at dette var en ekstraordinær hendelse som Skjåk aldri tidligere hadde opplevd.

«Det nye flomløpet var således ikke avtegnet på noe flomkart, og den ekstreme flomhendelsen kom også totalt uventet både på NVE som flomvarslingsmyndighet, kommunen, Skjåks innbyggerne og det lokale næringslivet. Glasopor AS forstår ikke hvorfor Fylkesmannen da velger å omtale flommen som at den bare «i stor grad» var uventet – den kom fullstendig uventet på alle involverte», fastslår advokaten.

Byggeindustrien har fredag bedt om en kommentar fra Miljødirektoratet på brevet fra Myhre, men har inntil videre ikke fått noen respons på henvendelsen.