Illustrasjonsfoto.

I 2017 gjorde de norske rent bord hos Nye Veier - i 2019 gikk 40 prosent av kontraktsverdien til utlandet

Tall Samferdselsdepartementet har hentet fra fire offentlige byggherrer viser at utenlandske entreprenører tar en økende prosentandel av totalverdien av norske anleggskontrakter. Stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø fra Arbeiderpartiet er bekymret over utviklingen, mens Bjørn Børseth i Nye Veier mener det ikke er mulig å se noe trend ut av tallene.

I august stilte Kirsti Leirtrø, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av transport og kommunikasjonskomiteen, spørsmål til samferdselsminister Knut Arild Hareide om hvor stor andel av offentlige oppdrag innen utbygging av vei, jernbane og kystverk som gikk til norske bedrifter i 2017, 2018 og 2019.

Svaret Leirtrø fikk av samferdselsministeren viser at Statens vegvesen, Kystverket, Nye Veier og Bane NOR, inngikk totalt 662 utbyggingskontrakter i 2017, 2018 og 2019. 631 eller drøyt 95 prosent av kontraktene gikk til norske aktører. Nye Veier, som har få men store kontrakter, tildelte 100 prosent av kontraktene til norske aktører i 2017, mens i 2018 og 2019 har det tallet falt til henholdsvis 67 og 75 prosent.

Stilte nytt spørsmål til statsråden

I slutten av september ville Kirsti Leirtrø ha svar fra Knut Arild Hareide på hva kontraktene som gikk til norske aktører i 2017, 2018 og 2019 utgjør i kroner og prosenter av den totale investeringskostnaden.

Oversikten Ap-politikeren fikk av samferdselsministeren viser at norske aktører har stukket av med godt over 90 prosent av totalverdien på Vegvesen-kontraktene de tre siste årene. For Nye Veier, som har tildelt 3-4 kontrakter i året fra 2017-2019, har totalverdien på kontraktene tildelt norske aktører sunket fra 100 prosent i 2017 til 59,4 prosent i 2019. For Bane NOR sin del utgjorde verdien av kontraktsbeløpene tildelt norske aktører 99,5 prosent av totalen i 2017, mens i 2019 hadde det samme tallet sunket til 77,1 prosent.

(saken fortsetter under bildet.)

Oversikten viser samlet kontraktsbeløp for utbyggingskontrakter tildelt norske leverandører i 2017, 2018 og 2019. Videre oppgis det hvor stor prosentandel disse utbyggingskontraktene utgjorde av de totale kontraktsbeløpene det året. Kilde: Samferdselsdepartementet. (Klikk for større versjon).

Bekymret

Kirsti Leirtrø mener svaret fra samferdselsministeren bekrefter det den norsk anleggsbransjen har uttalt bekymring for, nemlig at stadig større kontrakter gjør det vanskeligere å delta i konkurransene.

– Vi er veldig bekymret for utviklingen, og for at for stor andel av verdiskapingen går ut av landet, sier hun.

Kirsti Leirtrø har ved flere tilfeller engasjert seg i debatten

Stortingspolitiker Kirsti Leirtrø (Ap). Foto: Stortinget.

om kontraktsstørrelser i den norske anleggsmarkedet. Ikke minst har hun stilt store spørsmålstegn ved hvorfor Statens vegvesen går ut i markedet med gigaprosjekter som Sotrasambandet og Hålogalandsveien, som tilnærmet alle norske aktører har sagt er for store for det norske entreprenørmarkedet.

– Når vi vet at prosjekter som Sotrasambandet ikke har norske tilbydere, bør regjeringen nå lytte til bransjen, splitte opp prosjekter, og legge opp til mer reel konkurranse, sier hun.

Fire kontrakter

Bjørn Børseth, direktør for kontrakt og marked i Nye Veier, deler ikke bekymringen til Ap-politikeren. Han bekrefter at Nye Veier i 2019 signerte fire kontrakter hvorav tre gikk til norske hovedleverandører. Verdien på den norske andelen var på 59,4 prosent. Børseth opplyser at den største kontrakten i 2019 var på fire milliarder kroner og gikk til Hæhre Entreprenør. Spanske FCC var den eneste utenlandske aktøren som vant en Nye Veier kontrakt i fjor. Kontrakten med FCC har en verdi på 2,54 milliarder kroner og ifølge Børseth utgjør denne kontrakten en såpass stor andel av totalverdien fordi de to siste Nye Veier kontraktene i 2019 «bare» hadde en verdi på 735 millioner og 320,5 millioner kroner.

Bjørn Børseth, direktør for kontrakt og marked i Nye Veier,

– Det å se trender basert på et år med kun fire signerte kontrakter det året, er ikke mulig. Det vi imidlertid kan tolke fra våre konkurranser er at de norske tilbyderne vinner cirka 80 prosent av kontraktene etter gjennomførte konkurranser, opplyser Børseth.

Stabilt

Han forteller at den utenlandske deltakelsen i Nye Veier konkurransene har vært stabil på cirka 60 prosent, både på store og små kontrakter.

– Det vil være årlige variasjoner avhengig av hvilke konkurranser som gjennomføres. I enkelte konkurranser er andelen utenlandske tilbydere høyere og i andre tilfeller lavere. De utenlandske tilbyderne deltar i hovedsak der det er konstruksjoner og tunneler som en del av arbeidet. Vi ser også at der de utenlandske tilbyderne velges er det en vesentlig andel av kontrakten som går til norske underentreprenører, sier Børseth.

Han trekker frem at MEF-entreprenøren Johs J. Syltern har en stor del av FCC-kontrakten.

Interessen fra utlandet vil øke

Nye Veier direktøren fastslår at interessen fra utenlandske tilbydere må sees i sammenheng med lavere aktivitet i Europa, samtidig som det i Norge og Sverige satses mye på infrastruktur.

– Det medfører skjerpet konkurranse, også for de norske tilbyderne. Vi må anta at interessen fra utenlandske tilbydere om å delta i fremtidige konkurranser om samferdselsoppdrag i Norge, vil kunne øke ytterligere også på mindre kontrakter, sier Børseth.

– De norske må delta

Han minner om at pris kun teller 25 prosent i Nye Veier konkurransene og at norske aktører er konkurransedyktige, forutsatt at de deltar i konkurransene.

– Vi mener konkurranse er sunt og fremmer innovasjon og nytenking. Vi tror de norske tilbyderne vil klare seg godt også i kommende konkurranser, men det forutsetter at de deltar, understreker Børseth.

Assisterende utbyggingsdirektør Espen Almlid i Bane NOR.

49 av 52 kontrakter til norske aktører

Assisterende utbyggingsdirektør Espen Almlid (fungerende), mener Bane NOR tilrettelegger for at etablerte aktører i Norge kan delta i konkurransene, og byggherren er glad for å se at det er mange norske aktører som er med å konkurrere om jernbanekontraktene.

Almlid viser til at 49 av Bane NORs 52 kontrakter i 2019, ble tildelt norske aktører. En av de tre kontraktene som gikk til en utenlandsk aktør var underbygningsarbeidene på prosjektet Nykirke-Barkåker på Vestfoldbanen. Denne kontrakten hadde en verdi på 3,7 milliarder kroner, og ble tildelt det italienske Joint Venture Sapi NOR.

– Verdt å merke seg er at Sapi Nor så langt har inngått avtaler med flere norske underentreprenører. Så langt er 55-60 prosent av den totale kontraktsverdien viderefordelt til norske aktører, opplyser Almlid.

Store kontrakter

Han påpeker imidlertid at Bane NOR har en kontraktsstrategi mes store kontrakter i de største investeringsprosjektene, som tiltrekker seg det internasjonale entreprenørmarkedet.

– Vi er bevisst på at vi har en gjensidig avhengighet med det norske entreprenørmarkedet, så lenge det er rett kompetanse og kapasitet tilgjengelig, men ser også for en del spesielle entrepriser, som lange bruer og tunneler, hvor det ikke er hensiktsmessig å dele opp kontraktene, at norske entreprenører også er med i konkurransen som underleverandører. Erfaringsmessig vil norske underleverandører i denne type kontrakter utføre en betydelig del av arbeidet, sier Almlid.

Tilpasser kontraktene

Han understreker at Bane NOR, i dialog med leverandørmarkedet, prøver å tilpasse kontraktsstørrelse og innhold til det norske markedet. Almlid trekker frem at den tette dialogen med markedet har resultert i mindre kontrakter tilpasset det norske entreprenørmarkedet, både for prosjektene Drammen - Kobbervikdalen på Vestfoldbanen og Kleverud-Sørli på Dovrebanen.

– Denne type viktig markedsdialog er innført i forkant av alle Bane NORs kommende utbyggingsprosjekter for å sikre norsk deltakelse og god konkurranse, sier Almlid.