Nye boliglånsforskrifter - stort ansvar hviler på Finansdepartementet

Ulike justeringer av boliglånsforskriften har de senere årene hatt en sterk innvirkning på boligmarkedet gjennom hvem som skal få mulighet til å ta opp lån for å kjøpe seg bolig. Nå er en ny justering av forskriften på gang, og Finanstilsynet foreslår en sterk innskjerping av kravene bankene skal måtte følge. Forhåpentligvis vil Jan Tore Sanner se en annen vei.

Finanstilsynet informerte mandag om flere tiltak de mener er nødvendige for å bremse opp gjeldsveksten i den norske befolkningen. Det er flere punker som ramses opp som vil kunne få stor betydning for bankkundene og dermed boligmarkedet. Blant annet ønsker de at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved nye lån og at bankenes fleksibilitetskvote for boliglån reduseres fra ti prosent til fem prosent. I tillegg ønsker de at det ikke fastsettes noen opphørsdato i ny forskrift.

Innstrammingen av hvor store lån man kan ta i forhold til inntektene høres i utgangspunktet kanskje ikke spesielt mye ut, men for mange vil det opplagt kunne være helt avgjørende om man får lån eller ikke. Det kan samlet dreie seg om mange hundre tusen kroner, noe som betyr at langt flere faktisk blir utestengt fra å komme inn på markedet. Dette vil selvsagt ramme de unge og de med dårlig råd aller hardest, og dermed bidra til å opprettholde et økende skille mellom de som eier bolig selv, og de som rett og slett ikke klarer å komme seg inn på markedet.

Spesielt vil dette ramme mange i og rundt de store byene. Nå er det selvsagt ikke slik at absolutt alle skal ha rett til å ta opp store lån, men vi må heller ikke se til at rammene blir så stramme at langt flere stenges ute enn det som strengt tatt er nødvendig. Vi har forståelse for Finanstilsynets bekymring om gjeldsgraden som har bygget seg opp gjennom mange år, men man må her også se noe lenger enn kun gjeldsandelen. Man må blant annet se på hvordan gjelden håndteres, og ikke minst la bankene få lov til å gjøre sine kvalifiserte vurderinger. Det kan være mange nyutdannede som har for lav inntekt, men ved at de har en trygg jobb burde dette gjøre dem skikket til å kunne kjøpe sin egen bolig. Dette vil for mange være helt nødvendig for å kunne bli med på velstandsutviklingen det faktisk innebærer å ha en egen bolig i Norge. Nettopp det å eie sin egen bolig er en sentral del av oppbyggingen av velferdssamfunnet i Norge - og for de som ikke kommer seg inn, kan det bli veldig tungt.

Nettopp det at bankene skal få utvise skjønn i lånebehandlingene er også noe Finanstilsynet vil stramme inn på. De vil nå ha en flat fleksibilitetskvote som skal gjelde for hele landet. I dagens gjeldende forskrift er kvoten på ti prosent, med unntak av lån med pant i bolig i Oslo, der kvoten er åtte prosent. Nå vil de ha en flat grense på frem prosent. Det betyr at bankene får færre muligheter til å satse på kunder de mener kan få lån som om de ikke oppfyller alle kravene. Det vil selvsagt ytterligere forsterke de unges problemer med å bli en del av boligmarkedet.

Vi tror ikke Finansdepartementet vil følge forslagene til Finanstilsynet. De utgjør en for stor inngripen i låneforskriften og boligmarkedet som helhet. Spesielt i dagens marked med den pågående koronapandemien trenger vi et stabilt og robust boligmarked som bidrar til å holde hjulene i gang mer enn noensinne. Innføres disse reglene kan det bli en bråstans i markedet, noe ingen trenger eller ønsker. Reaksjonene så langt tyder også på at disse forslagene også blir stor strenge og for omfattende, og det er ikke bare boligmarkedets aktører selv som mener dette. Noen vil selvsagt også støtte disse strengere reglene ettersom de er redde for gjeldsgraden vi nå står overfor. Vi tror likevel Sanner og co lander på en annen beslutning, og den må snart også komme for å sikre en videre forutsigbarhet i det viktige boligmarkedet.