Hva skjer med kontorlokalene våre?

Selv om vi fortsatt ikke til fulle kjenner konsekvensene av koronapandemien, er det visse trekk som kan vise seg å bli sittende igjen også etter at vi har fått kontroll over smittefaren. Et av disse er bruken av hjemmekontor - og hvordan dette vil påvirke næringseiendomsmarkedet.

Det er i hovedsak to koronaelementer som har pekt seg ut i arbeidshverdagen både i en tidlig fase og som fortsatt henger igjen. Vi bruker i langt større grad tekniske hjelpemidler til erstatning for personlige møter og samtaler – på godt og vondt. Som en del av dette har det også vært en kraftig vekst i bruken av hjemmekontor. Dette var selvsagt noe som presset seg frem som tvingende nødvendig i startfasen etter at landet ble stengt ned. Men fortsatt er det slik at en stor del av de som har kontorfunksjoner bruker hjemmekontor i stedet for å ta den daglige turen på kontoret. Dette ser vi spesielt i storbyene, og da ikke minst i Oslo. Hovedårsaken er blant annet at man skal dempe trykket på kollektivtilbudene innad samt inn og ut av byene. Dette gjør at det fortsatt er veldig mange kontorer som står ledige.

Spørsmålet nå er hvor lenge dette vil vedvare. Om pandemien fortsatt vil henge over oss i et par år til, må hjemmekontor fortsatt i stor grad brukes fremover. Men det kan også være at vi ikke kommer tilbake til situasjonen slik den var før, at de aller fleste var hele uken på kontoret. Signaler så langt tyder på at flere vil bruke mer hjemmekontor – også på permanent basis. Dette kan være enkelte dager i uken, eller deler av enkeltdager. Dette vil selvsagt i stor grad være opp til arbeidsgiver og arbeidstaker, men enkelte virksomheter har allerede signalisert at det vil bli åpnet opp for langt mer hjemmekontor enn tidligere. Det pekes på effektiviseringsgevinster og mer fleksible arbeidsforhold. Her vil det selvsagt variere - noen liker å bruke hjemmekontor, mens andre mener det er nødvendig å samles med kolleger for å oppnå de beste resultatene. Typen arbeidsoppgaver vil her selvsagt ha en stor innvirkning.

I Finansavisen torsdag varsler DNB Markets at vi kan stå foran store omveltninger innen næringsbygg. Det pekes på krakklignende tendenser og at mange kvadratmeter vil bli stående ledige. Vi tror ikke det vil komme noe stort krakk, men det er slett ikke usannsynlig at vi vil få justeringer i etterspørselen. Det skal ikke mange prosent arbeidstakere til før man merker effekten av dette. Så får vi se på varigheten av tendensene – og om det er en utvikling som også vil sitte fremover. Da blir det i så fall raskt et spørsmål om hvor lenge bedriftslederne og eierne ønsker å sitte med ledige kontorplasser. Det er dårlig butikk å ha for store lokaler i forhold til behovet, noe som da selvsagt vil kunne påvirke etterspørselen etter næringseiendom.

Men det er også slik at pandemien kan få andre konsekvenser når det gjelder smittevern. Det kan også være at flere vi ønske mer bruk av cellekontor på bekostning av åpne landskap for å begrense smitterisikoen. Det vil dermed kreve noe mer plass. Det kan føre til både ombygginger og behov for flere arealer enn man ville hatt med åpne og fleksible landskap.

Et annet spørsmål man må se på er også standarden på hjemmekontorene. Noen har den siste tiden brukt høyst provisoriske løsninger som ikke egner seg på sikt. Enkelte trenger mer tilrettelagte fasiliteter hjemme, og det er også mange som ikke har plass eller mulighet til å få en fullgod løsning. Spørsmålet er da hvem som eventuelt skal betale for de mer optimaliserte løsningene. Er dette noe arbeidstaker må tilrettelegge for selv, eller skal virksomhetene inn og betale for dette. Og skal arbeidstaker ha en mer fast kompensasjon for å bygge opp kontorplass hjemme? Det er mange interessante problemstillinger rundt denne tematikken, og det vil helt opplagt være grobunn for en del diskusjoner i tiden fremover.