Lokalt samfunnsansvar

I juli i fjor besluttet Nye Veier at Acciona Construcción S.A. skulle bli med videre til konkretiseringsfasen for E6-utbyggingen mellom Ranheim og Værnes. Dette er en strekning på 23 kilometer, og så sent som 15. mai i år ble Nye Veier og Acciona enige om kontraktssummen for utbyggingsfasen, og videreførte dermed samarbeidet. Kontraktssummen for byggefasen ble på cirka 4,3 milliarder kroner, eksklusive merverdiavgift, inkludert vedlikeholdsgaranti. Etter de første planene skulle anleggsarbeidene allerede ha vært godt i gang. Man hadde et opprinnelige mål om oppstart i midten av 2019, men tidligere i år, og etter at en ny reguleringsplan var sendt inn til politisk behandling, var sommeren 2020 satt som nytt mål for oppstart. Dette står nå i fare for å ryke fullstendig.

Man har ennå ikke landet avtalene med alle berørte kommuner, og dermed har man ikke fått satt spaden i jorda. Nå risikerer man altså at dette i verste fall ikke kan skje før om åtte år, noe som vil gi store negative konsekvenser for hele regionen. Om dette blir utfallet må selvsagt avtalen mellom Nye Veier og Acciona kanselleres, og dette vil berøre en lang rekke selskaper og personer. Dette vil utvilsomt også ha en stor negativ samfunnsmessig effekt, både med tanke på kostnader og med tanke på at man ikke får realisert en mer effektiv og ikke minst sikrere trafikkåre i området. Det er mange som har jobbet over lang tid med dette prosjektet, som er et av de aller største veiprosjektene i Norge noensinne.

Man har kommet til enighet med Stjørdal kommune. Problemet nå ligger i at utbyggeren ikke har blitt enige med de to kommunene Malvik og Trondheim om reguleringsarbeidet. Ifølge Adressa begrunner kommunaldirektøren i Trondheim i innstillingen om ikke å vedta forslaget med at antatt samfunnsøkonomisk gevinst av å tillate et tiltak som legger til rette for høyere fartsgrense ikke bør komme foran forholdet til folkehelse, klima, nullvekstmålet og forholdet til berørte landbruksområder. Samme avis peker på at Malvik på sin side ønsker en tunnel i Hommelvik og en annen løsning i Leistadkrysset enn det Nye Veier legger opp til. I Malvik skal de behandle saken mandag 15. juni, mens man i Trondheim skal sluttbehandle saken i bystyret 3. september.

Får Nye Veier en negativ tilbakemelding hos en eller to av disse kan det være at man må gå over til en statlig plan, der staten går inn og overtar prosessen, og dermed i prinsippet kan pålegge sine valg og ønsker overfor de lokale myndighetene. En annen mulighet er selvsagt å endre på punktene som er problematiske i forhold til kommunene som er berørt, og blant annet omfatter dette da å legge inn en tunnel i Hommelvik. Nye Veier hverken ønsker eller ser dette som formålstjenlig. Dette vil også kreve en omfattende omregulering. Uansett utfall er dette store reguleringsendringer som krever mye arbeid over lang tid. Dermed sprekker fremdriftsplanen fullstendig, og Nye Veier mener da de må justere på sine prioriteringer, og bruke ressursene og midlene andre steder. Da kan realiteten altså bli en utsettelse på opptil åtte år.

Vi håper partene nå klarer å komme til enighet før man ser seg nødt til å gå til et slikt skitt. Det ganger ingen, og medfører samfunnet enorme ekstrakostnader, om dette prosjektet ikke kommer videre nå. Her må de lokale myndigheter se på en større helhet, og hva alternativet reelt sett er. Det er selvsagt fullt mulig å være uenig i valgene som er lagt frem, men det er også viktig å se på hvilket totalansvar man har i slike omfattende infrastrukturutbygginger, og hvilke konsekvenser det har om man velger ikke å gå med på planene som er jobbet frem over lang tid. Det er ennå ikke for sent å komme til enighet i denne viktige saken, men det begynner virkelig å haste.

I en tid der mange lokale virksomheter virkelig trenger oppdrag å se frem til for å holde aktiviteten oppe, er denne typen utbygginger helt avgjørende. Det er en stor internasjonal gigant som har avtalen med Nye Veier her, men de har også med seg lokale samarbeidspartnere – og med det omfanget vi ser på denne kontrakten, vil det også bli en lokal verdiskapning gjennom en slik gjennomføring. Vi håper derfor fornuften seirer og at man kan se til at en gjennomføring nå kan skje, uten nye betydelige forsinkelser. Om ikke vil dette medføre et stor tap for hele regionen.