Hege Holum, Øyvind Moen, Lars Lund og Kaja Svenneby brukte sammen med 45 andre Vegvesenansatte i tidligere Prosjekt øst en arbeidsdag på å jobbe fram 93 konkrete klimatiltak. Foto: Sigrid Kirkevoll/Statens vegvesen

Veibyggere i Vegvesenet kommer med 93 klimaråd

Flere erfarne veibyggere i Statens vegvesen kommer nå med 93 konkrete tiltak for å få ned utslippene av klimagasser fra veiprosjekter. 

Områdedirektør Ingunn Foss. Foto: Jorun Sætre/Statens vegvesen

- Tiltakene er konfirmert av klimaeksperter i NIRAS, melder vegvesen.no.

Arbeidet er samlet i en egen rapport: «Klimatiltak ved bygging av ny veg». 45 ansatte i prosjektavdelingen i Statens vegvesen Region øst har jobbet fram tiltakene i løpet av en arbeidsdag i oktober 2019 i regi av klimarådgivere i Statens vegvesen. Tiltakene er i ettertid evaluert og klassifisert av rådgivningsselskapet Niras. De har gjort vurderinger etter potensial for klimakutt, økonomi og hvor gjennomførbare tiltakene er.

- Dette skal være første gangen det er samlet veibyggere fra flere veiprosjekt til å jobbe fram konkrete klimatiltak. Resultatet er flere praktiske råd for god veibygging som er bra for klima og økonomi, samtidig som de er enkle å gjennomføre, sier områdedirektør Ingunn Foss i Statens vegvesen, Utbygging sørøst til etatens nettsider.

Tre tiltak scorer høyt på alle barometrene hos Niras:

1. Forsterke grunn med andre materialer enn kalksement

2. Kutte transport ved å plassere masser i sideterrenget.

3. Rekkverk i stedet for dype fjellskjæringer.

Klimasement
Vegvesenet og andre byggherrer bruker hvert år store mengder kalksement for å stabilisere vannholdig leire. Kalksementen vispes inn i leiren som deretter herder og stabiliserer grunnen. 

- Utfordringen er utslipp av store mengder klimagasser i produksjonen av kalksementen. Det er gjennomført tester av sement med 50 prosent mindre kalk med lovende resultat. Produktet gir lavere utslipp og er rimeligere å produsere, skriver Vegvesenet.

- Viser videre testing at klimasementen er like solid som den tradisjonelle kalksementen er dette et vinn-vinn produkt for både klima og økonomi, sier Foss

Bruke masse lokalt
Massetransport er en av klimaverstingene i veiprosjekter.

- Med god planlegging kan store deler av massen som ikke brukes i oppbygging av ny veg brukes i anlegget. Dette blir i stor grad gjort på anleggene til Vegvesenet.

Det pekes videre på at i veiprosjekt med god massebalanse kan det være god økonomi å sette opp rekkverk langs en fjellskjæring i stedet for å sprenge seg lengre inn i fjellet.

- Det er likevel viktig å merke seg at trange skjæringer stiller strenge krav til sikring.

Scorer bra på to av tre

Fire andre tiltak har også et stort klima- og økonomipotensiale, men er vanskeligere å ta i bruk:

* Korte tunnelportaler gir mindre betongforbruk

* Redusere tykkelser i veioverbygning

* Bruke lokale grusmasser i frostsikring.

* Sprøytebetong trumfer betongelementer

Rapporten trekker også fram tre andre tiltak som gir god klimaeffekt og er enkle å gjennomføre, men som ikke gir like god uttelling på økonomien:

* Knuse i linja. – Mobile knuseverk gir mindre transport, men er dyrere å drifte.

* Ulike typer veglys – Ledlys er dyrere innkjøp, men rimeligere i drift. Det gir klimagevinst.

* Bruk av motorvarmer kutter utslipp, men har liten økonomisk effekt.

Foss er også opptatt av å unngå veibygging gjenom myrområder.

- Myr holder godt på CO2, og er vanskelig å reetablere, sier hun til nettstedet.