Utbyggingsdirektør i Bane NOR, Stine Undrum. Foto: Anne Mette Storvik

Innlegg: Det norske entreprenørmarkedet er grunnfjellet i utbyggingen av jernbanen

Bane NOR utbyggingsdivisjonen har landets største portefølje av store kompliserte anleggsprosjekter. Bane NOR er ikke alene om å gjennomføre prosjektene, vi er helt avhengig av en sterk norsk anleggsbransje.  

Innlegg av:

Stine Undrum
Utbyggingsdirektør Bane NOR

Offentlige byggherrer har ikke lov til å forskjellsbehandle eller ha preferanse for norske leverandører. Men vi kan mene at en sterk norsk anleggsbransje i mange tilfeller gir de beste prosjektene og mest jernbane for pengene. Lokale entreprenører vil veldig ofte være de med størst mulighet til å vinne konkurranser og gjennomføre jobben best, rett og slett fordi de kjenner Bane NOR og norske forhold best.

De to siste årene har vi plassert åtte anleggskontrakter i milliardklassen. To av disse har gått til rene internasjonale aktører, resten har gått til etablerte norske selskaper alene eller i arbeidsfellesskap. Selv om enkelte kontrakter går til internasjonale selskaper, er erfaringen vår at det aller meste av verdiskapningen likevel blir norsk på grunn av utstrakt bruk av norske underleverandører.

Vi mener likevel at vi får mest jernbane for pengene ved å få brukt den etablerte kapasiteten i Norge. Bane NORs kontraktstrategier skal tilpasses de enkelte prosjektene og markedet. Felles for de store utbyggingsprosjektene er at de skal ta utgangspunkt i relativt store totalentrepriser. Bane NORs utbyggingsprosjekter er så store at de gjerne deles i flere store kontrakter, ideelt sett i størrelser som sikrer stordriftsfordeler og som samtidig er best mulig tilpasset markedet. Ved behov bruker vi både mindre kontrakter og utførelsesentrepriser.

Vi tilpasser også prosjektenes kontraktstrategier underveis for å treffe markedet best mulig. I dobbeltsporprosjektet til 13 milliarder kroner i Drammen delte Bane NOR en av de store entreprisene i tre, som resultat av dialog med markedet og endringer i prosjektets planlegging. Tilsvarende har vi justert Ringeriksbanens (FRE16) kontraktstrategi etter flere runder med bransjedialog. Prosjektet ligger an til å skille ut en rekke mindre forberedende entrepriser, dele opp enkelte store totalentrepriser og benytte tidliginvolvering på de mest egnete kontraktene.

Samtidig har Bane NOR tidligere påpekt risiko for manglende kapasitet i Norge på grunn av alle de store infrastrukturprosjektene som kommer samtidig. For anleggssiden ser vi at etablerte entreprenører er sterke tilbydere når de er med i konkurransene. I Drammen valgte vi å dele tunnelarbeidet i to blant annet for å tilpasse oss det norske markedet. Veidekke vant begge konkurransene. For Bane NORs del har risikoen kun delvis slått til, kapasitet har vært utfordrende i noen av våre konkurranser. Da er det bra at nye aktører blir med i konkurransene som supplement til de etablerte, så lenge vi lykkes med å lage konkurranse på like vilkår.

Bane NOR har profesjonalisert seg innen kontrakt- og markedsarbeidet de siste par årene. Resultatet er blitt bedre anskaffelser og mer dialog med bransjen enn tidligere. Vi er en bedre partner for bransjen i en tid med mange endringer.

For Bane NORs del må vi fortsette samarbeidet for å gjøre kontraktene våre attraktive, samtidig som de er best mulig verktøy for godt samarbeid og forutsigbar prosjektstyring. Og ikke minst gir mest jernbane for pengene.