Rapport om å dele opp store kontrakter får bransjestøtte

Onsdag la næringsministeren frem en rapport de har bestilt som blant annet konkluderer med at oppdeling av de største kontraktene kan være gunstig og mer effektivt. Ikke uventet får rapporten støtte i næringen.

Det var på onsdagens korona-pressekonferanse at næringsminister Iselin Nybø flere ganger viste til den nye Oslo Economics/Inventura-rapporten «Virkninger av store offentlige kontrakter». Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, og anleggsmarkedet er ett av tre markeder som har blitt analysert. Den er en oppfølging av stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser, som ble lagt frem våren 2019.

Rapporten peker på at dagens anskaffelsesregler sier at oppdragsgivere skal vurdere å dele opp store anskaffelser i delkontrakter, eller begrunne hvorfor dette ikke gjøres, det såkalte del opp eller begrunn-prinsippet.

Utredningen viser at mange oppdragsgivere kjenner til og følger denne bestemmelsen, men ikke alle. Resultatet kan bli dårligere konkurranse, for eksempel ved at små bedrifter utelukkes fra markedet. Naturlig nok går dette rett inn i både diskusjonen om kontraktstørrelser i anlegg og tiltak som kan dempe virkningen av koronapandemien på norsk økonomi.

- Når kontraktene deles opp, blir anskaffelsene bedre tilpasset mindre leverandørers kapasitet, fagområde og geografiske plassering. Dette kan bidra til å fremme små bedrifter, bedre konkurransen og gi økt innovasjon, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Store forskjeller

Oslo Economics/Inventura har følgende konklusjon om anleggsmarkedet:

«Rett kontraktstørrelse i anleggsprosjekter avhenger av prosjektet og hvorvidt oppdragsgiver er opptatt av å utvikle norske entreprenører. I prosjekter der store oppgaver naturlig henger sammen, kan oppdragsgivere potensielt redusere kostnader og risiko ved å sette ut oppdraget til én ansvarlig entreprenør, som bruker sin kompetanse og informasjon til å redusere kostnader og risiko. Dersom oppdragene er tilstrekkelig store (over et par milliarder kroner), må oppdragsgiver ta høyde for at oppdraget ofte vil gå til en større utenlandsk entreprenør (og dennes norske og utenlandske underleverandører), heller enn norske entreprenører. I oppdrag der det finnes naturlige skiller mellom arbeidsomfanget i en prosjektportefølje, kan oppdeling i flere kontrakter gi tilnærmet like god, og kanskje i noen tilfeller bedre effektivitet. Oppdeling i flere kontrakter vil også fremme norske entreprenørers vinnersjanser.»

Rapporten viser også at det er store forskjeller mellom Norge og Sverige. I Norge sto store kontrakter (over 1,5 milliarder kroner) for hovedvekten av omsetningen med en andel på mellom 40 og 50 prosent over perioden. Til sammenligning stod kontrakter med samme størrelse for mellom 20 og 35 prosent av omsetningen i det svenske anleggsmarkedet i samme periode.

«Enkelte aktører i anleggsbransjen beskriver hovedutfordringen med offentlige kontrakter at den samlede mengden store kontrakter blir uforholdsmessig stor, og at det, ifølge dem, er for få mellomstore kontrakter. Ifølge disse aktørene er det ikke feil at én offentlig oppdragsgiver velger én stor kontrakt. Problemet er at den samlede bygge- og anleggsporteføljen, i deres øyne, har uforholdsmessig mange milliardkontrakter. Følgen kan være at offentlige anskaffelser i begrenset grad utvikler norske entreprenører, men snarere kommer store, internasjonale aktører til gode», står det i rapporten.

Bransjestøtte

Administrerende direktør Jule Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) kjenner seg igjen i rapporten, og mener den viser hvor skoen trykker i anleggs-Norge.

– Denne rapporten bekrefter det mange i bransjen har påpekt over lang tid; for å kunne utvikle norsk anleggsbransje må kontraktene være tilpasset norske entreprenører. Nå håper jeg vi kan legge analysefasen bak oss, og at vi får en slutt på megaprosjekter der mesteparten av pengene havner i utlandet. Det har aldri vært viktigere enn nå, sier hun til Byggeindustrien.

Byggenæringens Landsforening (BNL) har vært intervjuet, og har lest rapporten.

- Slik utviklingen har vært de siste årene gjør det nødvendig at Stortinget og regjeringen tar grep, og sørge for at det lages nye byggherrestrategier som bidrar til å styrke norske bedrifter i hele landet og at det sikres nødvendig kompetanse i hele landet, sier BNL-direktør Jon Sandnes til Byggeindustrien.

De påpeker at i 2013 hadde i all hovedsak alle kontraktene i norsk veibygging en verdi på under 1 milliard, og over 60 prosent av kontraktene var mellom 0-300 millioner. I 2020 hadde over 50 prosent av kontraktene en verdi på over 1 milliard.

- Det er blitt utviklet gjennomføringsmodeller som særlig for de store samferdselsprosjektene har gjort at bedrifter ikke engang har kommet i posisjon til å delta i konkurransen. Det skal ikke være en fordel å være norsk, men det skal heller ikke være en ulempe, sier han.

I likhet med næringsministeren ser også Sandnes viktigheten av å endre på dette i den situasjonen landet når står overdor.

- I den situasjon Norge også nå står i med koronakrisen øker arbeidsledigheten. Det er en tilleggsdimensjon at investeringer som skal tjene et samfunnsmål blir brukt slik at det skaper norske arbeidsplasser, øker verdiskapningen og bygger kompetanse, poengterer han.

Porteføljeplan

Rapporten foreslår følgende tiltak:

  • Bredere markedsdialog, også med nye tilbydere, om kontraktsstørrelse og krav
  • Krav om å forklare kontraktsstørrelse
  • Veileder i valg av kontraktsstørrelse
  • Redusere krav (heller bruke kriterier)
  • Porteføljeplan bygg- og anleggskontrakter

Med porteføljeplan menes:

«Dersom det er juridisk mulig, er et tenkelig tiltak for offentlige myndigheter å instruere store offentlige oppdragsgivere (som Statens vegvesen, Nye Veier, BaneNor, Statnett) om å koordinere hvor mange kontrakter av hvilken størrelse som skulle gjennomføres per år, og at kontraktsstørrelsene skulle ta hensyn til utviklingen av det norske leverandørmarkedet på sikt.»

– Tiltakene som foreslås er gode. Blant annet synes jeg en porteføljeplan for anleggskontraktene er et spennende forslag. Det kan bidra til å opprettholde et marked også for de små og mellomstore entreprenørene. Rapporten viser jo at oppdeling av store kontrakter ikke er til hinder for effektiv drift. Konklusjonene gir en klar marsjordre til myndighetene og oppdragsgiversiden, slår Brodtkorb fast.