Hvordan skal vi bygge og bo?

Store hendelser og kriser både ute i verden og mer lokalt endrer samfunnet - på kort og lang sikt. For eksempel har nye kommunikasjonsmidler opp gjennom historien endret hvordan samfunnet er bygget opp. Dette er stegvise endringer som tar tid. Men vi har også opp gjennom historien opplevd kriser som i seg selv har endret hvordan vi planlegger og bygger.

For eksempel har store bybranner medført denne typen endring. Bybrannen i Ålesund i 1904 medførte en helt ny måte å bygge på for å verne seg mot flammene - det samme gjorde brannen i Oslo i 1624. Det er også slik at jordskjelv og andre naturkatastrofer har medført endringer i krav og regler for hvordan vi skal bygge både boliger og næringsbygg.

Det har allerede begynt å oppstå en debatt rundt om hvorvidt og hvordan koronaviruset vil kunne endre vår moderne byggeskikk. Ingen sitter med en slik fasit ennå – det er altfor tidlig Det er likevel mulig å begynne å leke med tanken på hva som kan endre seg. For om det er en ting som er rimelig sikkert, så er det at lignende pandemier vil komme igjen, og det kan også være at vi i en eller annen form vil måtte lære oss å leve med denne typen virus. Da vil det selvsagt være lurt å forebygge konsekvensene av en spredning best mulig, noe byggenæringen vil være en viktig premissgiver for å få til.

I den nyeste utgaven av Byggeindustrien kommer vi innom flere momenter rundt dette, som blant annet omhandler om smitterisiko tydeligere bør inngå i planleggingen av nye bygg og om økt digitalisering kan påvirke utformingen av byggene våre.

Foreløpig er det altfor tidlig å peke på noen punkter som vil kunne sette seg som varige endringer, men smittevern vil opplagt få en helt annen oppmerksomhet enn før. Det kan betyr enda mer automatiserte bygningsfunksjoner, og muligens også endringer i hvilke innemiljø vi legger opp til. Men det skal også bli spennende å se om dette vil kunne endre hvordan spesielt kontorbyggene våre vil bli bygget opp. Vil åpne landskap bli mer problematiske, eller er dette kun en fase som vil bli diskutert nå, men raskt glemt når de første krisemånedene ligger bak oss.

Vi er likevel rimelig overbevist om at det er noen kvantesprang som vi nå har tatt som vil sette seg og ikke la se reversere tilbake til tiden før koronaviruset. Det å bruke digitale hjelpemidler er noe vi over lang tid har vært flinke til her i Norge. Nå har dette likevel gjort et nytt enormt steg fremover. Nå har vi blitt tvunget til å gjennomføre mange av våre oppgaver og møter digitalt. Det betyr ikke at vi vil unngå de fysiske møtene og treffpunktene i fremtiden, men vi vil nok se en endring mot at langt mer vil bli gjort digitalt. Og er det noe vi har oppdaget, er at mye faktisk også fungerer. Dermed vil dette digitale kvantespranget vi har tatt endre livene våre, noe som da også vil endre hvordan vi bygger for fremtiden.