Næringsministeren etter møte med byggenæringen: - Mange gode innspill vi kan ta med oss videre

Det var 20. april statsminister Erna Solberg lanserte initiativet om å arrangere en rekke innspillsmøter med ulike sektorer og næringer for å treffe næringslivet og høre om deres behov. Onsdag var turen kommet til byggenæringen. Elleve aktører fikk legge frem sine poenger til næringsminister Iselin Nybø og statssekretær Ingelin Noresjø i Samferdselsdepartementet i det halvannen time lange digitale møtet.

- Bygger landet
- Bygg- og anleggsnæringen bygger bokstavelig talt landet. Den er en stor sysselsetter, betyr mye for bosetting og er viktig for norsk økonomi. På dette møtet har vi satt sammen et bredt spekter av ulike bedrifter fra bygg- og anleggsnæringen for å høre hva som skal til for å få flere i jobb og positiv utvikling, sier Nybø.

- Denne næringen er kanskje ikke den som har det aller hardeste trykket mot seg nå, selv om også denne sektoren helt klart også opplever store følger på bakgrunn av koronasituasjonen og har permitteringsutfordringer. Men vi tar med oss innspillene om utfordringene de frykter noe frem i tid. Derfor blir det viktig å kunne klare å se inn i glasskula med tanke på utfordringene både på kort og noe lengre sikt. Ikke minst merker vi oss bekymringen for at etterspørselen etter nye boliger, som er så viktig for næringen, skal forsvinne. Vi fikk også innspill på tiltak som kan settes i verk for å få i gang samfunnet igjen. Mange av forslagene var konkrete, og disse samler vi inn og tar med oss i de videre prosessene, utdyper Nybø.

Ingelin Noresjø peker på sin side på flere konkrete innspill hun kunne ta med seg videre til Samferdselsdepartementet.

- Vi merker oss at det er store forventninger til samferdselssektoren. Vi har mange prosjekter vi kan dra i gang innen både vei og bane. Blant annet har vi allerede lyst ut kortsiktige jobber for rundt 900 millioner kroner, og vi ser også på hva vi kan gjøre på noe lengre sikt, påpeker Noresjø.

Vil ha statlig garantiordning
Styreleder i EBA og konsernsjef i Betonmast, Jørgen Evensen, lanserte i sitt innspill til statsråden og statssekretæren forslaget om å etablere en statlig garantiordning for å sikre forhåndssalg og oppstart av nye boligprosjekter.

Nybø svarte verken ja eller nei på om dette forslag kunne være en vei å gå for å opprettholde farten i boligmarkedet.

- På nåværende tidspunkt ønsker vi å hente inn mest mulig informasjon, og ønsker hverken å bekrefte eller avkrefte noen av forslagene. Min holdning er vi vi er glade for alle innspill som kommer inn, og vi skal ta med oss alle forslagene som kom frem i møtet videre i prosessen, og deretter gjøre en god sluttvurdering av dette. Ikke alt vil gå gjennom, men vi tar alle forslagene med oss videre, sier Nybø.

Evensen var langt fra alene om å frykte utviklingen i boligmarkedet. Flere av aktørene i møtet uttrykte sin bekymring for et sterkt synkende nyboligsalg.

- Vi merker nå stor nedgang i salg av nye boliger. Usikkerheten både rundt helse, økonomi og arbeidsledighet er en medvirkende faktor.Vi vet at det er behov for nye boliger også i fremtiden. Det er derfor viktig at boligbyggingen ikke faller drastisk nå fordi kravene til finansiering av prosjektene er avhengig av en salgsgrad på 60 prosent. Vi må kunne få igangsatt prosjekter med en lavere salgsgrad, og med muligheten til bedre finansiering. En del unge førstegangskjøpere kommer seg ikke inn på boligmarkedet. Derfor må det prioriteres å bygge rett type boliger for unge og enslige, sier Inger Kristin Ulveseth, administrerende direktør i Brødrene Ulveseth.

Evensen var glad for innspillene de fikk mulighet til å presentere.

- Vi har fått lagt frem våre synspunkter på en god måte, og jeg føler vi ble godt lyttet til. Ikke minst fikk vi presentert tall og fakta som viser at næringen er en stor sysselsetter og verdiskaper – og ikke minst fikk vi fortelle om viktigheten av å holde aktiviteten oppe og se til at prosjektene planlegges og iverksettes i tiden fremover slik at vi får fylt opp ordrebøkene. Dette er meget viktig med tanke på å opprettholde arbeidsplassene i næringen. Vi mener forslagene som ble fremlagt her i dag ikke på noen måte vil kunne virke ødeleggende på markedet, men vil bidra til å holde hjulene i gang, påpeker Evensen.

- Må få ut prosjekter i markedet
Hans viktigste budskap var at det offentlige må få prosjekter ut i markedet, og at samtidig må pågående private prosjekter opprettholdes og nye prosjekter må komme i gang.

– Bygge- og anleggsnæringen er landets største fastlandsnæring og helt avgjørende for at det norske nærings- og samfunnslivet skal fungere, sier Evensen som trekker frem fem tiltak han mener er særlig viktig for å opprettholde aktiviteten:

1) Gryteklare statlige og kommunale prosjekter må sikres nødvendig finansiering og statlige garantier for å komme raskt ut i markedet.
2) Tydelige instrukser fra regjeringen om ikke å påføre ytterligere korona-relatert risiko til virksomhetene.
3) Innføring av en statlig garantiordning for å sikre forhåndssalg og oppstart av boligprosjekter.
4) Etablering av statlige egenkapital-lån til huskjøpere.
5) Innføring av ROT-fradrag i henhold til svensk modell.

- Nå har koronakrisen for alvor også nådd denne næringen. Over halvparten av medlemsbedriftene i EBA merker nå lavere etterspørsel eller kanselleringer av ordrer. Syv av ti bedrifter vurderer å permittere ansatte. Økt økonomisk usikkerhet hos både private og offentlige aktører, samt lavere investeringsvilje i eiendom, vil kunne ramme næringen hardt i 2021 og årene som kommer. Samtidig vil næringen spille en avgjørende rolle når Norge skal gjenreises etter krisen. Dersom regjeringen bidrar med gode, målrettede rammebetingelser, kan vår næring spille en sentral rolle i arbeidet med å gjenreise norsk økonomi, utdyper Evensen.

Vil opprettholde rekrutteringen
En rekke av aktørene som deltok i møtet dro også frem viktigheten av å opprettholde rekrutteringen og satsingen på lærlingene.

- Vi må sikre kompetanseheving og omskolering gjennom Byggopp. Vi må ikke gjøre samme feil som på slutten av 1980-tallet, men heller løfte byggenæringen til å bli en mer attraktiv bransje for kommende generasjoner. Vi må bruke alle muligheter til å rekruttere til næringen vår, og passe på at det er mulig å videreutdanne seg, omskolere de som nå er og kan bli permitterte, både i vår og i andre bransjer. Vi trenger å løfte byggenæringen til å bli en mer attraktiv bransje for kommende generasjoner, påpeker Inger Kristin Ulveseth.

Dette ble også understreket av Torkild Korsnes, administrerende direktør i rørleggervirksomheten K. Lund.

- Dette er noe vi er veldig opptatt av i rørbransjen, og noe vi snakker mye om. I vårt selskap har vi en plan om å doble antallet lærlinger i høst. Dette er meget viktig for å opprettholde antall lærlinger i en krevende periode, og vi må se til at vi ikke gjør noe vi angrer på innen dette feltet, uttalte Korsnes.

Oppmerksomheten rundt rekrutteringsarbeidet ble vel mottatt hos statsråden.

- Vi ser at det er mange som er opptatt av rekrutteringen og lærlingene, og at man frykter å miste hele kull i situasjonen vi nå er inne i. Det er mange unge som er på vei ut i arbeidslivet, og jeg er veldig glad for at mange har fokus på nettopp dette i byggenæringen. Jeg vet også at Kunnskapsdepartementet har stort fokus på dette, påpeker Nybø.

Bekymring for anleggsektoren
Det er også stor bekymring for anleggssektoren og konsernsjef Albert Hæhre i Hæhre & Isachsen Gruppen dro frem flere hoveddimensjoner i de utfordringer og muligheter anleggsbransjen står overfor i forbindelse med koronakrisen.

- For det første må vi sørge for at bransjen overlever på kort sikt. Vedtatte tiltakspakker er relevante og fungerer for en del bedrifter, gjerne mindre anleggsentreprenører som arbeider lokalt og hvor ansatte dagpendler. En annen del av anleggsbransjen består av større anleggsvirksomheter som arbeider på kontrakter med offentlige byggherrer. Disse bedriftene omfattes i liten grad av vedtatte tiltakspakker, selv om koronasituasjonen har medført store tap. Utfordringene for disse selskapene er todelt; offentlige myndighetskrav i forbindelse med koronaepidemien kombinert med lokale smittevernsrestriksjoner, har påført flere av disse entreprenørene til dels store kostnader, sier Hæhre.

Han peker på at tilpasninger som er gjort for bedre entreprenørens likviditet hjelper på kort sikt, men skyver bare på entreprenørenes grunnleggende problem.

- Nemlig at koronaviruset har medført store uforutsette kostnader som det avtalte vederlaget ikke tar høyde for. Forbigående likviditetsutfordringer vil ikke hindre at kostnadsøkningen til slutt vil medføre store tap for selskapene, sier Hæhre. Han frykter dette medfører store tap for flere selskaper, med konkurser som resultat. Han frykter også store utfordringer innen reduksjonen i tilgjengelig arbeidskraft som følge av smittevernstiltakene.

- Krav til fremdrift er som regel strenge og slike forsinkelser må ofte tas igjen gjennom kostbare forseringstiltak. Offentlige byggherrer har så langt avvist enhver kompensasjon for de kostnader entreprenørene har pådratt seg eller vil pådra seg som følge av koronasituasjonen, påpeker Hæhre. Han mener denne situasjonen kan og bør kunne løses med de verktøy inngåtte kontrakter åpner for.

- Men da trenger de statlige byggherrene å motta økninger i bevilgningene. Jeg tror viljen er til stede hos byggherrene, men de trenger mer midler, sier han.

- Viktig jernbanesektor
Administrerende direktør Ingvild Storås i Baneservice påpeker på sin side jernbanesektorens viktighet i dagens koronasituasjon.

- Jernbanen spiller en sentral del av vår infrastruktur. Det er i dag et stort vedlikeholdsetterslep. Bedre vedlikehold er kritisk i forhold til oppetid og punktlighet, og vi må benytte krisen til å bygge og vedlikeholde jernbanen. Behovet er der, oppdragene er der, entreprenørene har ledig kapasitet og rammeavtaler er inngått og kan benyttes, påpeker Storås.

Hun understreker også at det er viktig at planlagte prosjekter gjennomføres og at økte kostnader som følge av nye myndighetskrav knyttet til smittevern kompenseres.

- På grunn av krav til sportilgang vil fristforlengelse være en dårlig løsning, påpeker Storås.

Hun sier det også er avgjørende at aktiviteten holdes på jevnt høyt nivå.

- Eksisterende prosjekter må videreføres og nye må komme i gang, og entreprenørene må sikres størst mulig fleksibilitet til å utføre oppgavene, sier Storås.

Et hovedpunkt som hun også la frem for regjeringens representanter er viktigheten av tempo i gjennomføring av Jernbanereformen, det vil si konkurranseutsetting av drifts- og vedlikeholdsoppgaver.

- Dette vil gi en mer jevn aktivitet gjennom året og er et viktig bidrag til et velfungerende leverandørmarked innen drift og vedlikehold, sier Storås.

Oppbygging etter krisen
Onsdagens møte er en del av en serie videomøter hvor regjeringen får innspill fra ulike sektorer og næringer om hvordan Norge best mulig skal komme seg ut av koronakrisen. Dette skal gi viktige innspill i hvordan man kan få folk tilbake i jobb og bygge konkurransekraft etter hvert som krisen avtar.