Hovedflyplassen i Berlin endelig godkjent

Tirsdag ettermiddag kom den etterlengtede brukstillatelsen (Nutzungsfreigabe) for den nye flyplassen. Glemt var 14 års byggetid, sju avlyste åpningsterminer og 50 milliarder kroner i budsjettoverskridelse. Nå var det bare enorm lettelse og glede som preget utbyggingsselskapet FBB:

– Åpningen av BER kan i disse tider være et signal om at det i hovedstadsregionen igjen går framover og at næringslivet begynner å komme på beina igjen, sier administrerende direktør Engelbert Lütke Daldrup i en pressemelding.

Flyplassen har det siste halvåret vært igjennom en omfattende og grundig sjekk. Det er den tekniske overvåkingsforeningen TÜV i Rheinland-Pfalz (Technischer Überwachungsverein ) som har stått for omfattende undersøkelser og tester av hele flyplassanlegget med særlig vekt på det sikkerhetsmessige. Det er neppe tvil om at når hovedflyplassen som har fått tilnavnet «Willy Brandt», åpner i oktober, så vil det være verdens sikreste flyplass.

De siste testene ble avsluttet, evaluert og i forrige uke sendt inn til Landkreis Dahme-Spreewald, som er en forvaltningsenhet for 37 kommuner sørøst for Berlin, deriblant Schönefeld kommune som er hjemkommune både for den nye flyplassen og for den eksisterende Zentralflughafen Berlin-Schönefeld fra DDR-tiden. Som en kuriositet kan nevnes at det første jetflyet som landet og tok av fra Schönefeld var en Caravelle-maskin fra SAS i 1959.

Samtidig med meldingen om at flyplassen har fått brukstillatelse, kommer en ny studie som viser at den nye flyplassen har store økonomiske problemer. Berlinavisen Tagesspiegel og den regionale radio- og tv-stasjonen RBB har gitt tre økonomieksperter i oppdrag å vurdere flyplasselskapets situasjon og de mener konkursspøkelset er like utfor døren.

Ekspertene har beregnet at flyplassen ikke vil kunne drives med overskudd, og at det mangler 1,5 milliarder Euro i 2023. Da er ikke virkningene av koronaen regnet med. Man regner med at koronaen kan føre til ekstra kostnader på rundt 300 millioner euro, men tallet er omstridt.

Flyplasselskapet FBB eies av den tyske stat og delstatene Berlin og Brandenburg med tilnærmet en tredel hver. Eierne har allerede i flere omganger skutt inn betydelige summer utover det som opprinnelig var planlagt.

Flyplassen skulle opprinnelig koste 2,5 milliarder euro, mens man nå regner med cirka 7,1 milliarder. Økonomiekspertene peker på at flyplassen nå utgjør en gedigen gjeldsbombe og at det er nødvendig å finne fram til en form for gjeldssanering. Ekspertene mener det trengs minst fire milliarder euro for å gjøre selskapet rentabelt.

Fra FBB gis det ingen kommentarer til disse beregningene, men det vises til tidligere statsminister i delstaten Brandenburg, Matthias Platzek, som ved oppstarten av prosjektet klart sa at det dreier seg om offentlig infrastruktur som ikke uten videre skal gå med overskudd.

Men Platzek er sosialdemokrat og særlig den flyplasskritiske opposisjonen i Berlin, de konservative CDU og FDP, har ingen sans for statlig subsidiert drift. Derfra kommer som vanlig ropet om privatisering.