Kompetansereform skal la fagarbeiderne lære hele livet

– Norge er, helt uavhengig av koronakrisen, i omstilling. Vi må skape mer og vi må inkludere flere. Vi må tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Derfor er reformen så viktig, sier statsminister Erna Solberg (H).

Andelen virksomheter som sier de i stor grad har et udekket kompetansebehov, har økt de siste årene. I 2016 meldte kun 4 prosent av bedriftene om dette, mens andelen i 2019 hadde økt til 9 prosent. Samtidig er andelen som tar videreutdanning, lavere nå enn for ti år siden.

Fjerner krav

Derfor vil regjeringen fjerne kravet om at du må studere minst 50 prosent for å få støtte i Lånekassen, gi tilleggslån til livsopphold for voksne som vil fullføre videregående og gjøre det enklere å ta opp lån for de over 45 år.

Regjeringen vil også sette i gang seks nye treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling innen varehandelen, reiselivsnæringen, frisørnæringen, mat- og drikkevareindustrien, anleggsbransjen og elektro, automasjon, fornybar og kraftnæringen.

– Vi må gå bort fra et system der vi først utdanner oss og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet. Derfor skal vi gjøre utdanning mer tilgjengelig for voksne med familie, stasjonsvogn og jobb, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Bransjeprogram

Han peker på at bransjeprogrammene har vært populære både hos arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Det er et godt eksempel på utdanning som er godt tilrettelagt for dem som allerede er i jobb, sier Asheim, som bekrefter at koronakrisen gjorde at de utvidet disse fagprogrammene med frisørbransjen og reiselivsbransjen på grunn av krisen disse næringene har kommet i.

Blant andre tiltak i reformen er å tillatte fagskoler å tilby kortere tilbud som arbeidslivet etterspør, å legge fram en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021 og ha som ambisjon å øke kapasiteten, samt trappe opp tildelingen til økt studiekapasitet ved universiteter og høyskoler.

Også systemet for egenbetaling i høyere utdanning skal gjennomgås med tanke på å tilpasse dette for personer i arbeid, samtidig som gratisprinsippet for ordinære utdanninger skal ligge fast.

– Ingen skal gå ut på dato

Asheim kom også inn på den nye midlertidige ordningen som skal gjøre det lettere å kombinere permittering med å ta utdanning. En forenkling av denne gjør det mulig for folk som fra før kombinerer jobb og utdanning, å fortsette opplæringen selv om de har mistet jobben eller blir permittert.

– Jeg veldig fornøyd med at vi har gjort det mulig å kombinere faglig påfyll med dagpenger, sier han.

– Regjeringens mål er at ingen i norsk arbeidsliv skal gå ut på dato, understreker både Solberg og Asheim.