Elin Uyttendaele

Prisfokus: En pris å betale

Regjeringen setter inn nye krisepakker, nå senest en milliard til vedlikeholdsarbeid i offentlig sektor . Når dette arbeidet nå skal ut på anbud, må vi kunne forvente ansvarlig kjøperkraft fra staten. Å ha pris som viktigste parameter straffer seg - og merkostnaden er det nå bransjen som betaler.

Elin Uyttendaele

Sales Manager Nordic
Energyst

I mars mistet mange muligheten til normal virksomhetsdrift over natten. Vi også. Som utleier av strømaggregater for tungindustri, setter vi i Energyst strøm på noen av landets største festivaler. Nå er stikkontakten dratt ut for sesongen, og muligens også for sommeren. Det er trist, men vi har respekt for at helse og sikkerhet alltid kommer først.

Heldigvis kan vi bidra bidra med strøm også til bygg og anleggsbransjen – som anses som mindre smitteutsatt enn festivalene. Byggebransjen er dessuten blant bransjene hvor et opphold med mindre trafikk, tomme kontorer og færre reisende er en fordel; unntakstilstanden kunne faktisk bidratt til bedre arbeidstider, raskere leveranser og færre dagbøter.

Kraftløs krafttilbyder

Det er svært positivt at 600 millioner kroner skal fordeles på samferdselsprosjekter over hele landet. Mens en samlet regjering har oppfordret om å holde hjulene i gang, har samtidig store byggeprosjekter i landets største fastlandsnæring ligget brakk – flere av dem unødvendig. Mange av bransjens store utenlandske aktører har forlatt landet og ikke etterlatt ansatte på norsk jord til å drive jobben. Nisjeleverandørene er særlig utsatt – og de er det mange av i småbedriftslandet Norge. Det er en tragedie at næringen er blant de hardest rammet av permitteringer, når norske aktører rapporterer at de har både tid, ressurser og arbeidsform til å være i full drift. Når offentlige anbud vektes tungt på pris, tildeles jobber ofte useriøse utenlandske aktører. Den prisen betaler vi nå. Resultatet er at skattepenger til bygg og anlegg kokes bort på permitteringspenger og ikke verdiskapning i en tid hvor vi rett og slett ikke har råd til sjarlatanvirksomhet.

Vi i Energyst vet at vi ikke er alene om dette – nå er det helt prekært at fordelingen av krisemidler faktisk fordeles for å redde den norske siden av næringen.

Dette er ikke et isolert korona-problem, snarere en følgefeil med store konsekvenser. I offentlige anbudsprosesser ser vi stadig at store utenlandske aktører slår storeslem selv om prosjektene er tillagt så stramme tidsrammer at de nærmest garanterer lavere kvalitet og sikkerhet. Klarer de ikke å levere, slik som nå, står norske underleverandører uten mulighet til å bidra. Da er det staten, med dine skattepenger, som betaler. Energyst med mange av våre samarbeidspartnere så det samme skje med Follobanen.

I gode og onde dager

Resultatet nå er at arbeidsvillige, norske underleverandører plutselig står uten jobb over natta, samtidig som det fryktes ytterligere permitteringer – en fullsatt utleiepark er rett og slett dårlig butikk. Staten betaler, men krisepakker er en nødhjelp som kunne vært forbeholdt yrkesgrupper hvor smitterisikoen er betydelig høyere.

Anbudsdebatten er ofte langdryg, detaljorientert og anekdotisk, men den er viktig. Feiler staten i ansvarlige anbudsrunder, vil vi se enda flere tilfeller av lavere kvalitet, lite HMS-hensyn og useriøse aktører. Bygg og anlegg er blant norsk næringsliv største økosystemer – og nedgangstider påvirker oss alle. Ved å tildele flere anbud til seriøse, nasjonale leverandører hadde vi sikret oss verdiskapning i gode, men også «onde dager». Det ville gitt oss en mulighet til å holde virksomheten i gang til vi atter en gang kan feire samhold på festivaler, idrettsstevner og utekonserter.