Erik Rigstad – Utviklingssjef COWI. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

Et vindu for elektrifiseringen av Norge

Når vi går tilbake til en mer stabil hverdag vil vi stå ved et veiskille: Skal vi fortsette som før med utstrakt fossil energibruk eller skal vi få opp farten på det grønne skiftet ved å satse på elektrifisering av industri og transport?

Innlegg av:

Erik Rigstad
Utviklingssjef i COWI

Når vi ikke har tilgang til strøm fra våre uregulerbare fornybare kraftkilder bruker vi i dag fossile energikilder. Kun halvparten av all energien vi bruker i Norge er elektrisk, ifølge Statnett. I dag er overføringsnettet vårt presset på kapasitet og vi vet at dette presset bare vil øke hvis vi nå virkelig satser på grønne løsninger for transport og industri. Hvis ikke vi letter på presset på nettet, betyr det dårlig nytt for befolkningens tilgang på elektrisitet. Da kollapser strømnettet og det blir mørkt.

Vi må derfor nå revurdere hvordan elektrisitet produseres, distribueres, lagres og brukes. Det gjør vi ved å innovere i desentrale løsninger for å redusere belastningen på det sentrale overføringsnettet. Dette kan vi endre på ved å utvikle ny teknologi, systemløsninger og forretningsmodeller for elektrifisering, og nå er tiden inne for å gjøre det. Her er tre løsninger for å elektrifisere Norge:

1. Vi kan bygge ut det eksisterende overføringsnett. Dette er det mest åpenbare, men også det dyreste siden vi må tilpasse utbyggingen til et maksbruk, og ikke til hvordan strømforbruket ser ut på en vanlig dag. I 2018 investerte fire nordiske systemoperatører 22 milliarder kroner i å oppgradere det nordiske strømnettet, og det er ventet at vi kommer til å bruke 19 milliarder kroner årlig fremover, ifølge rapporten NordicGrid Development Plan. Vi bør altså se etter supplerende løsninger som reduserer behov for å bygge kapasitet i det sentrale overføringsnettet.

2. Smartnett er en slik løsning. Det handler om å digitalisere strømnettet for å hele tiden ha oversikt over hvor effekttoppene ligger, og slik unngå at flaskehalser oppstår. Her vil smarte styringssystemer åpne nye funksjoner for regulering av energiforbruk og produksjon hensyntatt pris, energitilgang og nettkapasitet.

3. Vi kan bygge ut mikronett eller mikrogrider. Dette er nett der strømmen produseres og brukes lokalt, uavhengig av det offentlige nettet. Da kan man unngå frakt- og kapasitetsproblemer på en bærekraftig måte. Vi ser allerede at disse løsningene er i ferd med å utvikles for industriområder, der fabrikker blir forsynt av egne lukkede nett ved bruk av termiske løsninger, batterier, solcellepaneler eller mindre vindmøller.

En utfordring med disse løsningene er å finne de riktige økosystemene der man kan få produksjon, forbruk og distribusjon av elektrisitet til å spille sammen og balansere hverandre, samtidig som det ikke påvirker det overliggende nettet negativt.

Vi trenger også gode forretningsmodeller der dette blir lønnsomt, og vi trenger aktører til å delta. Her kan vi som rådgivere være med å synliggjøre og realisere det tekniske og økonomiske potensiale, og dermed redusere risikoen for de som skal være med å planlegge, investere, bygge og bruke løsningene.

Østfold Energi er en av disse fremtidsrettede aktørene som ser etter nye forretningsmodeller. Inspiria ladepark skal etter planen stå klar til sommeren 2020 med 40 ladeplasser til elbiler som blir delvis blir ladet av solceller på trekonstruksjoner. I fremtiden kan også batteriene i bilene som lades brukes til å avlaste store effekttopper på et lokalt mikronett, og slik gi strøm tilbake til nettet. Hvis for eksempel en stor motor eller pumpe i nærheten skal startes opp, kan elbilene som står til lading gi litt av energien sin for å dekke effekttoppen som oppstår, i stedet for å bygge ekstra kapasitet fra nettet. Det er en forlokkende tanke.

Modige enkeltaktører er likevel ikke nok. Myndighetene må legge til rette for innovative løsninger letter presset på overføringsnettet, og for å møte fremtidens behov. Det er blant annet strømtariffstrukturer og støtterordninger som bidrar til investeringer i fornybar energi. NVE har fått kritikk for forslaget om endring i nettleie som er på høring i skrivende stund. Forslaget går ut på at nettleien blir effektbasert i stedet for energibasert, og fjerner slik energileddet. Det kan dermed bli dårligere lønnsomhet ved å produsere fornybar strøm, noe som er dårlig nytt for solbransjen.

Når både transportmidler og industri skal over på elektrisitet vil nettet vårt stadig bli mer belastet. Vi trenger derfor lønnsomme og innovative løsninger og vi trenger et marked som er modent. Dagens situasjon, hvor mange av oss søker etter nye forretningsmodeller for varer og tjenester, kan nettopp bli det vinduet vi har lett etter for å satse på elektrifiseringen av Norge.