Innlegg: Oppstandelse og omstilling

Jaja, lett for oss å si, tenker du kanskje. Vi som kunne gjennomføre en planlagt avvikling av Bygg21 som arbeidsplass allerede den 4. desember i fjor. Da ante ingen at 2020 skulle gjemme på en katastrofe som plutselig har rammet en hel verden – takket være noen flaggermus på et matmarked et sted på den andre siden av kloden.

Men det vi så og opplevde gjennom de fem årene vi var så heldige å kunne jakte på beste praksis sammen med flere hundre av bransjens fremste aktører, var at næringen selv sitter på nøkkelen til sin egen oppstandelse.

Til slutt ga over 450 virksomheter gjennom Bygg21-signaturen sin tilslutning til det som ble samlet inn og publisert av råd og anbefalinger. Nesten et halvt tusen virksomheter som vil industrialisere mer, få ned kostnadene og samtidig bygge kvalitetsbygg til fornuftige priser.

Hvor mange som faktisk har tatt rådene og anbefalingene i bruk, er uvisst. For det vi også erfarte var at den store bøygen etter hvert ikke var å oppnå enighet om beste praksis for byggesak og reguleringsplaner, samhandling, digitalisering og industrialisering, riktig kompetanse og kvalitetsprinsipper for gode bygg og områder. Utfordringen var å komme i gang.

Hvorfor var det så krevende? Svarene som vi stadig støtte på, var forankret i mangel på følelse og opplevelse av nødvendighet. Det gikk rett og slett for bra. Og når de gode resultater uteble, havnet de helst på lista over unntakstilfeller eller hendelige uhell – og ble derfor heller ikke noe insentiv til å gjennomføre varige endringer. Kanskje tiden nå er inne?

Enten problemet er mangel på kvalifisert arbeidskraft eller redusert aktivitet, må mange rett og slett tenke og arbeide annerledes. Selvfølgelig vil det være viktig å fange opp flest mulig av de ekstra kronene som nå vil flyte rundt som redningsbøyer i det offentlige farvannet. Likviditet er nå engang en forutsetning for nesten enhver form for frihet i vår del av verden! Men hva skal vi nå bruke offentlige eller egne penger til? Forsøke å holde hjulene i gang – slik de alltid har rullet? Kutte ned på alt som kan kuttes, og satse på at båten likevel bærer?

Eller kan det være en bedre investering å bruke det som måtte bli av ledig tid og kapasitet til å stille spørsmålet: Hvordan stemmer egentlig våre tankemønstre og arbeidsmåter med bransjens beste praksis, slik den for eksempel er beskrevet i Bygg21s veiledere? Og ikke minst: Hvordan kan nye arbeids- og kommunikasjonsformer som krisen selv har tvunget fram, overføres til organiseringen av arbeidet på byggeplassen, både når det gjelder flyt av folk og materialer.

Vi hører stadig at det kinesiske tegnet for krise betyr både fare og mulighet. Det er ikke riktig. Tegnet betyr bare fare, men det blir brukt som en påminnelse om at kritiske situasjoner kreves ekstra aktsomhet og evne til å se muligheter.

Den viktigste forutsetningen for det er å heve blikket mot hvordan vi vil at ting skal være når det hele er over? Med et nytt blikk på egen og framtidig virksomhet kan hver koronakriskrone også bidra til å skape varig velstand, og ikke bare et politisk pengepust i bakken.

En annen effekt av å tegne positive og detaljerte bilder av hvordan fremtiden skal bli – og hva vi selv kan gjøre for at den skal bli slik – reduserer følelsen av å sitte i forretningsmessige fengsel. Fra Kriminalomsorgen er det en alminnelig erfaring at fanger som bare tenker på løslatelsen, og ikke hva de skal bruke friheten til, nesten alltid faller tilbake i gamle folder.

God påske!