En ekstraordinær situasjon vi ikke kjenner rekkevidden av

Regjeringen fattet noen riktige og viktige beslutninger torsdag. Nå skal blant annet alle landets skoler og barnehager stenges, det settes strenge regler på hvor mange folk som kan oppholde seg samme sted, og begrepet hjemmekontor er noe veldig mange av oss virkelig vil kjenne på kroppen i ukene fremover.

Det er utvilsomt strenge og omfattende tiltak som nå er satt i verk, men dette er også helt nødvendig for å forsøke å demme opp spredningen av viruset. Det vil være nærmest umulig å stoppe spredningen helt, men vi må utvilsomt forsøke så godt vi kan med de hjelpemidler vi har til rådighet.

Selv med de endringene vi nå får både i jobbsammenheng og i den private sfæren, er dette noe som møter full forståelse i folket. Vi ønsker å stille opp på denne felles helsedugnaden for å forsøke alt vi kan for å stoppe virusspredningen. Samtidig er det ikke tvil om at dette også vil føre til dels alvorlige konsekvenser for en rekke virksomheter og personer.

Økonomien i landet vil få seg en skikkelig knekk, noe som vil få konsekvenser innen mange områder. Selskaper vil kunne gå konkurs, folk vil miste jobbene sine, og flere formuer er i ferd med å forsvinne på børsen. I den mer uviktige delen av skalaen for folk flest, forsvinner nå en rekke ferieplaner, og vi får en kraftig innskrenkning innen våre fritidsaktiviteter. For de som lever av at vi drar på ferie og benytter oss av ulike fritidstilbud, er dette selvsagt mer alvorlig.

Vi skal heller ikke underslå at dette også vil ramme byggenæringen, og det vil ramme hardt. Mange kontorer er allerede ryddet og folkene er på hjemmekontor. For de som er ute på byggeplassene er det ikke så enkelt – de kan definitivt ikke gjøre jobben hjemmefra. Om man av ulike årsaker ikke kan produsere på byggeplass, stopper det raskt opp. Det skal heller ikke mange til som uteblir før det gir både forsinkelser og situasjoner som vil medføre at det ikke vil være mulig å holde full drift, og da vil mange måtte stenge ned. Dette vil har en stor innvirkning på hele verdikjeden, også på kort sikt. Det er selvsagt også store muligheter for at både produksjon og salg av byggevarer vil støte på store utfordringer, det samme innen andre sektorer av næringen.

Spørsmålet nå er hvor hardt dette i praksis vil ramme. Vi kjenner ennå ikke rekkevidden av hverken sykdomsfremveksten eller tiltakene som er satt i verk. Vi er nå i en situasjon vil aldri tidligere har opplevd, og statsministeren understreket virkelig alvoret når hun sa følgende i sin tale: «I dag kommer regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid». Mye tyder dessverre også på at dette bare kan være starten. Folkehelseinstituttet påpekte torsdag kveld at koronaepidemien trolig vil nå toppen mellom mai og oktober, før den snur. Får vi en så lang periode hvor store deler av landet i praksis er slått ut, vet vi rett og slett ikke hvilke konsekvenser som vil komme. Tapene vil bli store, og det er ikke alle som vil klare seg. Det vil komme ulike hjelpepakker fra det offentlige, men det spørs om det er mulig å gjøre dem kraftige nok. Forhåpentligvis vil det som blir presentert av regjeringen fredag, og som skal behandles i Stortinget mandag, bidra til tiltak som får effekt, både på kort og noe lengre sikt. Men hvem som til slutt blir sittende igjen med regningene på hva vi er i ferd med å oppleve vet ingen – ei heller hvilke konsekvenser som kommer før vi ser slutten på unntakstilstanden.

Men det er klart, det er få eller ingen andre land som har en så solid økonomisk og institusjonell posisjon til å takle en slik tid som vi har her i Norge. Og ikke glem at dette er tiden for fellesskap, en tid der vi skal stå sammen – og at de er helsen og sikkerheten til oss alle som kommer først.