Illustrasjon: Ola Roald Arkitektur / Streken arkitekterIllustrasjon: Ola Roald Arkitektur / Streken arkitekterSkolen planlegges med stort uteområde. Illustrasjon: Ola Roald Arkitektur / Streken arkitekterKommunedirektør Per Sverre Ersvik i Hustadvika Kommune (til venstre) og daglig leder Andreas Andenæs i Christie & Opsahl. Foto: Christie & Opsahl

Christie bygger nye Elnesvågen skole

Elnesvågen skole bygges i samspill og med ambisjoner om 40 prosent lavere klimagassutslipp enn hva det legges opp til i teknisk forskrift.

Kommunedirektør Per Sverre Ersvik i Hustadvika Kommune (til venstre) og daglig leder Andreas Andenæs i Christie & Opsahl. Foto: Christie & Opsahl

Onsdag signerte Christie & Opsahl og Hustadvika kommune kontrakten for nye Elnesvågen skole, som har en kostnadsramme på 232 millioner. Det skriver Christie & Opsahl i en pressemelding.

– Sammen har teamene i Christie og Hustadvika kommune kommet frem til et moderne bærekraftig skolebygg vi kan være stolt av, sier Andreas Andenæs, daglig leder i Christie.

Ansvarlig byggherreombud for prosessen er WSP.

– Vi gleder oss nå i første omgang til en spennende samspillsfase som skal gå fram til høsten. Her vil bygget og løsningene bli optimalisert for å passe brukerne best mulig, sier prosjektleder i WSP Svenning Strand Fagervoll.

Arkitektene fra Ola Roald Arkitektur og Streken arkitekter har hatt fokus på fleksibiliteten i bruken av bygget, og viktigheten av andre offentlige funksjoner en ren skole og undervisningsdrift. Livssykluskostnaden til bygget er også i fokus, heter det i pressemeldingen. Ambisjonen fra kommunen for selve byggeprosjektet er en 40 prosents klimagassreduksjon sammenlignet med det tekniske forskrifter krever.

Beregninger gjort av entreprenør Christie vise blant annet at i et livsløpsperspektiv vil slipt betong ha lavere livsløpskostnader enn det billigste alternativet, linoleum, og de har konkludert med at bjelker og bærende konstruksjoner i massivtre gir det beste resultatet i kombinasjon med betong.

Bygget klargjøres også for å fange solenergi, og de planlagte solcellene på prosjektet har et potensial på å produsere 160.000 kWh i året.

– Vi har i pris- og designfasen etablert et digitalt referansebygg og sett på valg av bæresystem, og bruk av treverk ga en klimagassreduksjon på 34 prosent, sier prosjektleder Stig Arne Johnsen i pressemeldingen.

– Dersom vi ser på energi- og materialambisjonene samlet, så vil vi oppnå 40 prosents klimagassreduksjon for prosjektet, summerer han.