Under arbeidene med riksvei 4-prosjektet viste det seg at det var oppgitt feil sprengningsareal i konkurransegrunnlaget. Magne Sveen mente feilen ga grunnlag for justert sprengningspris, og vederlag for endret massetransport. Statens vegvesen tilbakeviste kravet i sin helhet.

Magne Sveen preget etter seks år lang konflikt: - Saken burde vært løst på to timer

Magne Sveen er fornøyd med at de sto oppreist i tvisten med Statens vegvesen og at de vant en viktig kamp for bransjen i Høyesterett. Samtidig fortviler entreprenørselskapet over at saken ikke ble løst i prosjektet.

Dette er saken:

– Magne Sveen AS inngikk kontrakt med Statens vegvesen i 2013 om utbygging av riksvei 4, parsell Lygna sør. Kontrakten var en utførelses-
entreprise avregnet etter enhetspriser, basert på konkurransegrunnlag prosjektert av Statens vegvesen.

– Under utførelsen viste det seg at det var oppgitt feil sprengningsareal i konkurransegrunnlaget. Dette medførte at entreprenøren ga en endringsordre til byggherren.

– Entreprenør fremmet et tilleggskrav på 10,8 millioner kroner. Partene kom ikke til enighet og saken havnet derfor i Gjøvik tingrett. I februar 2017 kom tingrettsdommen som tilkjente Magne Sveen en erstatning på 3,87 millioner kroner.

– Statens vegvesen anket saken til Eidsivating lagmannsrett hvor dommen falt i juni 2018 og hvor byggherren gikk seirende ut.

– I Høyesterettsdommen fra mai 2019 får Magne Sveen medhold i at selskapet hadde et krav på vederlagsjustering som en følge av en prosjekteringsfeil som Statens vegvesen hadde ansvaret for.

– Dommen gir veiledning om ansvars- og risikofordelingen i entreprisekontrakter.

I begynnelsen av mai er det ett år siden Magne Sveen AS fikk fullt medhold i Høyesterett for krav på vederlagsjustering overfor Statens vegvesen i forbindelse med utbyggingen av riksvei 4, parsell Lygna sør på Hadeland.

Den seks år lange tvisten med Statens vegvesen har kostet entreprenørselskapet store utgifter og mye slit, men daglig leder Morten Sveen er fornøyd med at de tok saken helt til Høyesterett og vant det han beskriver som en viktig seier for bransjen.

– Etter hvert handlet denne saken mest om å ivareta bransjen. Det har til tider vært svært krevende, men det var viktig for oss å stå i det og gjøre ferdig det vi hadde satt i gang, sier Sveen, til Byggeindustrien.

Aldri i tvil
Raufoss-entreprenøren var aldri i tvil om at de ville prøve saken for Høyesterett. Sveen vant som kjent første runde i Gjøvik tingrett, men tapte ankesaken i Eidsiva lagmannsrett.

– Dommen i lagmannsretten var helt feil. Hadde den blitt stående hadde det vært uutholdelig for bransjen fordi vi ikke hadde visst hva vi priset i prosjektene. Høyesterettsdommen er derfor svært viktig for bransjen, fastslår Sveen.

–Dommen fra Høyesterett har allerede vært brukt i flere saker i ettertid, tilføyer Ivar Sveen, som var entreprenørselskapets prosjektleder for riksvei 4.-prosjektet.

Artikkelen fortsetter under bildet

Torill Sveen, Ivar Sveen og Morten Sveen hos Raufoss-entreprenøren Magne Sveen, kan omsider legge tvisten med Statens vegvesen bak seg. Entreprenørselskapet legger ikke skjul på at saken har vært en påkjenning.

Tidenes største kontrakt
Det var i mars 2013 Magne Sveen inngikk en 85-millioners kontrakt med Statens vegvesen på bygging av 3,4 kilometer ny riksvei 4 på Hadeland. Kontrakten var tidenes største for entreprenøren, og ifølge Sveen overleverte de veianlegget før sluttfrist og med rett kvalitet. Ifølge Sveen hadde prosjektet også blitt bra økonomisk hvis Statens vegvesen hadde godkjent Magne Sveens tilleggskrav i prosjektet på 10,8 millioner.

Bakgrunnen for kravet var at det hadde blitt oppgitt feil sprengningsareal i konkurransegrunnlaget, noe som medførte at sprengningsarbeidet ble vesentlig dyrere enn forutsatt.

– Som det fremgår i dommen fra Høyesterett var det svikt i byggherregrunnlaget. Høyesterett fastslår egentlig bare at det er kontraktsreglene som gjelder. Det er ikke mer komplisert enn det, sier en oppgitt Sveen.

Fikk åtte millioner
Høyesterettsdommen fra mai 2019 tok ikke stilling til erstatningsbeløp i saken. Det ble derfor i utgangspunktet satt opp en ny runde i Eid-
sivating lagmannsrett, men i januar i år kom meldingen om at Statens vegvesen og Magne Sveen hadde inngått et forlik der entreprenøren fikk en utbetaling på åtte millioner kroner pluss moms.

– Åtte millioner er mye penger, men det er mindre enn det opprinnelige kravet. Høysterettdommen forteller at dette var en sak som egentlig var helt unødvendig. Den burde vært løst på to timer over bordet i prosjektet, sier Sveen.

Stanget hodet i veggen
Tvisten med Statens vegvesen har utvilsomt preget entreprenørselskapet i alle årene den har pågått.

– Saken har sugd ut energi og vi følte vi stanget hodet i veggen i noen år, sier prosjektleder Ivar Sveen.

– Tvisten ligger der hele tiden, og det er ikke akkurat en lystbetont situasjon å være i. Vi driver ikke entreprenørforretning for å krangle. Vi vil bygge og skape ting. Det er det som er drivkraften, fremhever Morten Sveen.

Mistet tilliten til Vegvesenet
Tidligere var Statens vegvesen Magne Sveens desidert viktigste oppdragsgiver. Byggherrens håndtering av kravet i riksvei 4-prosjektet har imidlertid ført til at entreprenøren har mistet tilliten til Vegvesenet, og inntil videre har Magne Sveen valgt å fokusere på oppdrag hvor Statens vegvesen ikke er oppdragsgiver.

– Vi måtte legge om driften og bygge opp kundegrunnlaget på andre områder. Det har vi klart, forteller Morten Sveen.

Han utelukker ikke at selskapet vil regne på Vegvesen-prosjekter igjen og trekker frem at Magne Sveen og Statens vegvesen hadde en lang historie med mange vellykkede samarbeidsprosjekter før konflikten ved riksvei 4-prosjektet.

– På et eller annet tidspunkt vil vi nok regne på Vegvesen-jobber igjen, men det er viktig at vi kan stole på kunden. Vi mener også States vegvesen må ta innover seg at det ikke alltid er entreprenøren som tar feil.

Viste ingen vilje
– Men dere ser vel at det er vanskelig for en byggherre å utbetale penger i saker hvor de mener entreprenørens krav ikke er rettmessig?

– Vegvesenet mente dette var en viktig prinsipiell sak som de ønsket å ta for retten. Vi kom tidlig med endringsmelding og vi prøvde å forhandle med byggherren. Vi skal være litt forsiktig med å rakke ned på en stor byggherre, men i dette prosjektet viste Statens vegvesen liten eller ingen vilje til å sette
seg inn i saken og komme til enighet. Det til tross for at dette åpenbart var byggherres ansvar. Vi fulgte regelboka og hadde byggherre fulgt kontraktsbestemmelsene så hadde det aldri blitt en sak, poengterer Sveen.

Kravet utløste utgifter på over fem millioner kroner

Entreprenørsjefen kommer også inn på den mye omtalte problematikken knyttet til momsbetaling ved omtvistede krav. Magne Sveen hadde økonomi til å håndtere utgiftene, men han kritiserer regelverket som han mener skremmer entreprenører fra å komme med tilleggskrav de har rett på.

– Vi hadde et krav på 10,8 millioner kroner. Av dette måte vi betale moms på 2,7 millioner og skatt på 30 prosent. Det betyr at kravet utløste utgifter på over fem millioner kroner før saken var avklart, opplyser Sveen.

Han synes det er bra at det har blitt satt press på regjering og finansdepartement for å få endret på regelverket rundt betaling av moms på omtvistede krav.

Roser MEF
Morten Sveen roser Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) som har bidratt med både advokathjelp og moralsk støtte i den langvarige tvistesaken. MEF stilte også som partshjelp i forbindelse med Høyesterettssaken.

– Det er jobben vår å stå på for medlemmene, sier administrerende direktør Julie Brodtkorb i MEF.

– Uavhengig av størrelsen på problemet forsøker vi å finne gode løsninger for hver enkelt bedrift. Nå arbeider vi tett opp mot byggherresiden for å sikre at færre må gjennomgå det samme som Magne Sveen. Jeg håper også at vi i løpet av 2020 får på plass endringer i momsregelverket som reduserer likviditetsutfordringene knyttet til konflikter. Dette er et svært viktig bransjearbeid, fortsetter hun.

– Svært belastende
Brodtkorb understreker at det er svært belastende for entreprenørene å stå i slike saker, særlig når det er rettsprosesser som pågår over så lang tid.

– Heldigvis har bedriften hatt lik-
viditet til å bære kostnadene. Det står respekt av at ledelsen i Magne Sveen har klart å følge opp den daglige driften selv om denne saken har krevd mye av dem, sier Brodtkorb.

Ønsker ikke å kommentere
– Vi finner det ikke naturlig å kommentere Sveens uttalelser, skriver pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Statens vegvesen i en e-post til Byggeindustrien.

– Høyesterett har hatt en grundig vurdering av de ulike sidene i denne saken, som vi for lengst har tatt til etterretning. Vi har tatt med oss avklaringene som ligger i dommen videre i arbeidet med våre kontrakter og samarbeidsformer med våre entreprenører, kommenterer Vegvesenet.