Må legge til rette for at de lønner seg å rehabilitere vannkraftverkene

Vi trenger stadig mer kraft, og få ting er så miljøvennlig som den norske vannkraften. Mange husker selvsagt kampen for å verne en rekke vassdrag på 60,70- og 80 tallet, men sammenlignet med de fleste andre kraftkilder stiller vannkraften i en særklasse. Utbyggingen av vannkraften rundt om i landet har selvsagt også i stor grad bidratt til å bygge det moderne Norge, og mye av vår industri hadde ikke vært skapt og bygget ut hadde det ikke vært for tilgangen på den rene kraften våre vassdrag har skapt, og fortsatt skaper hvert eneste sekund.

Vannkraften står fortsatt frem som den desidert viktigste energikilden her i landet, selv om det bygges ut stadig nye kraftkilder, innen både vind- og solkraft. Få ting blir debattert så heftig som byggingen og planleggingen av de mange vindparkene rundt om i landet, og har dermed på mange måter overtatt kraftkampen som ble utkjempet under utbyggingen av flere av de store vassdragene for noen tiår siden.

Det finnes mange hundre vannkraftverk rundt om i landet, og disse står for en veldig stor andel av vårt energibehov. Men ettersom mange av disse kraftverkene nå begynner å dra på årene er det flere som etter hvert trenger en betydelig fornying for å møte fremtiden. Mange av kraftverkene har produsert jevnt og godt gjennom hele levetiden, og de fleste har vært gjennom et godt jevnlig vedlikehold. Det er likevel slik at flere av disse kraftverkene har en viss levetid, ikke minst når vi tenker på de tekniske installasjonene. En rekke av kraftverkene vil dermed ha behov for relativt store utbedringsarbeider i årene fremover. Ifølge NRK estimerer NVE at det frem mot 2030 må investeres for rundt 45 milliarder kroner i store norske vannkraftverk for å ruste dem opp til en moderne og fremtidsrettet standard. Det snakkes om et generasjonsskifte.

Dette er definitivt et generasjonsskifte vi må bygge opp under og sørge for at blir gjennomført. Vannkraften er noe vi vil bli stadig mer avhengige av i vårt grønne skifte. Det betyr at vi definitivt ikke kan rigge oss slik at effektiviteten går nedover. Det må tvert imot investeres slik at effektiviteten går kraftig opp i årene fremover. Dette innebærer langt mer enn investeringer i det tekniske utstyret. Det må også legges av store summer til å utvide og forbedre de eksiterende vannkraftanleggene som er i drift. Å bygge veldig mange nye kraftverk vil vi nok ikke oppleve, i hvert fal ikke i en takt som vi så for noen tiår siden. Da er det langt viktigere å optimalisere anleggene som allerede eksisterer.

For å få til dette på en god nok måte er det viktig å se på hvordan skattesystemet er lagt opp rundt denne sektoren. I 2018 satte regjeringen ned et utvalg som skulle se på beskatningen av vannkraftbransjen i Norge. I høst ble et høringsforslag rundt tematikken sendt ut og det er kommet inn veldig mange høringssvar på denne. Snart skal regjeringen fatte en beslutning. Kraftbransjen selv peker blant annet på at med det skatteregimet man frykter vil komme, så vil vi ikke få de investeringene som trengs. Det pekes også på at man i Norge burde se på hvilke ordninger som er kommet på plass i Sverige.

Her det et nå meget viktig at man finner balanserte løsninger som sikrer en god og rettferdig skattepolitikk samtidig som vi ser til at det lønner seg å investere i utvidelser og fornying av de eksiterende anleggene. Vi må ikke havne i en situasjon der vi struper investeringslysten i å øke produksjonskapasiteten av grønn og ren kraft fra våre anlegg.