Klarer vi å sikre oss mot skredene?

Skredet på E18 ved Larvik har igjen aktualisert skredfaren rundt landets veier. Kan vi føle oss trygge når vi kjører rundt om i landet, og hvor stor er egentlig faren for at skred skal kunne ramme oss bilister?

Det har de senere årene vært en rekke ulike skred rundt om landet. Tradisjonelt har dette mest rammet veiene på Vestlandet og i Nord-Norge, hvor stupbratte fjell og vanskelig tilgjengelige områder for sikring har medført mange ulike hendelser. Heldigvis er det ikke veldig ofte dette rammer blister, men det skjer dessverre innimellom, også med fatale konsekvenser. Skredet på E18 skjedde heldigvis på et tidspunkt med lite trafikk, og ingen ble skadet. Hadde dette skjedd i en periode med stor trafikk tørr vi ikke engang tenke på konsekvensene. En uavhengig gruppe er nå i ferd med å granske hendelsen, og vi føler oss rimelig trygge på at man vil finne frem til årsaken til skredet, og om dette kan være et faremoment andre steder også.

Statens vegvesen pubslierte nylig en oppdatert kartlegging over skredfaren langs riks- og fylkesveiene. Man har totalt kartlagt 900 punkter med høy eller middels høy skredfaktor på veinettet. Det pekes på at rundt 250 punkter på veinettet, ifølge rapporten fra etatens fem regioner, havner i kategorien for høy risiko. For riksveiene er det kartlagt 443 skredpunkt, og kostnader for utbedringer av disse utsatte stedene vurderes til om lag 35 milliarder kroner. På fylkesveinettet er det kartlagt 153 punkt i høy kategori og 488 punkt i middels kategori, med en kostnad på utbedring på rundt 33 milliarder kroner. Det er dermed en total utbedringskostnad på 68 milliarder kroner, og dette skal være tall som har steget enormt siden forrige kartlegging. Dette er selvsagt et meget høyt tall, og det er ikke realistisk at alle disse skredusatte områdene vil bli gjenstand for de store tiltakene på kort sikt. I statsbudsjettet som ble lagt frem 7. oktober ble det totalt bevilget 1,9 milliarder kroner til skredsikring for neste år.

På noen utsatte områder vil nok en utbedring kunne være lett å utføre, mens andre områder vil være langt mer vanskelig tilgjengelig. Flertallet av de utsatte veiene, i hvert fall på riskevene, befinner seg på Vestlandet og i Nord-Norge.

Hvor mye som skal gå til sikring av disse områdene er selvsagt et spørsmål som politikerne og Statens vegvesen og landets fylker må gjøre flere vurderinger rundt i tiden fremover. Hvor mye skal man bevilge og prioritere til utbedringer av utsatte områder i forhold til andre investeringer på landets veinett? Man kan sikre seg langt bedre enn i dag, men innsatsen som skal til for å få en fullverdig sikring vil være stor i forhold til risikoen, i hvert fall enkelte steder. Det er likevel liten tvil om at det må bevilges langt flere midler til sikring enn hva som er tilfelle i dag.

Den faktiske skredfaren er også økende med klimaendringene vi nå ser, og usikkerheten mange bilister sliter med hver eneste dag er noe man i større grad må ta hensyn til. Klimaendringene vil med mer og en ny type nedbør, gi økt risiko en rekke steder. Dette betyr at man også på steder hvor man tidligere ikke har vurdert skredrisikoen som særlig høy, stadig må oppdatere de utsatte områdene. Det betyr at flere strekninger kanskje dermed også vil havne i kategorien for høy risiko som tidligere ikke har vært sett på som risikoutsatte. Dette vil da gi et enda høyere behov for sikring, slik at selv om bevilgningene skulle øke, vil behovet øke i enda større grad. Dette er selvsagt vurderinger de offentlige myndighetene må gjennomføre i samarbeid med ulike ekspertmiljøer. Det er dermed åpenbart at det må bevilges flere midler til sikring av landets veistrekninger i tiden fremover. Målet er å opprettholde en spredt bosetting i Norge, og for at folk skal føle seg trygge rundt om i landet, må flere strekninger sikres.