Størrelse teller

Det er Senter for Byggenæringen ved Handelshøyskolen BI som på oppdrag for BAE-Næringen SAMMEN2020 som har satt sammen tallene som viser næringens størrelse. Totalt omsetter hele den norske bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen for 1.100 milliarder kroner. Like viktig og minst like imponerende er tallene som beskriver næringens verdiskapning. Ifølge BI tilsvarer næringens totale virksomhet en verdiskapning på 380 milliarder kroner og næringen sysselsetter 350.000 personer - og beskriver dermed på en meget god måte næringens rekkevidde og rolle i det norske samfunnet. All tvil om at byggenæringen er landets største disktriksnæring er nå også feid bort – næringens aktører finnes i hver minste lille bygd over hele landet – og er en viktig jobb- og verdiskaper – i alle landets kommuner. Vi kan trygt slå fast at uten byggenæringen stopper Norge opp.

Nummer og tall er i utgangspunktet bare noe som beskriver ulike verdier, og noen vil kanskje hevde tallene i seg selv ikke er viktig. Men en god bekrivelse på næringen størrelse er faktisk viktig – og det var på høy tid næringen nå fikk frem noen felles oppdaterte tall man kan bruke for å vise næringens totale omfang. De forrige tallene var flere år gamle – og økningen av næringens aktivitet har vært helt eksepsjonell de senere årene- noe de nye talloversiktene viser på en tydelig måte. Det at man nå kan vise til nye tall som påpeker næringens faktiske størrelse er viktig inn mot landets beslutningstakere, politikere, byråkratiet, mediene og andre næringer samt alle som vurderer byggenæringens betydning og innflytelse i samfunnet. Det at vi kan slå fast næringens omfang nå vil ha en betydning når næringens aktører skal fronte sine saker, beskrive næringens muligheter for å påvirke og utvikle samfunnet – og når planer for byggingen av samfunnet skal foreslås, diskuteres og vedtas.

Næringens gjennomslagskraft har økt betydelig de senere årene – ikke minst ved at man har store og tunge aktører som BNL til å fronte næringens budskap. Og næringen blir lyttet til. Det siste eksempelet på dette er kommunal- og moderniseringsminister Monica Mælands raske tilbakemelding og innbydelse til næringens aktører om et møte rundt bærekraft og miljø. Ministeren spilte ballen først over til næringen selv etter at flere toneangivende selskap i et innlegg etterlyste strengere krav til lavere klimagassutslipp fra byggevarer. Kommunal- og moderniseringsministeren ble utfordret til å stille strenge krav til klimagassutslipp fra hele livsløpet til bygg, fra produksjon til avhending. Monica Mæland svarte med å sende ballen tilbake til næringen - og uttalte at hun ikke er overbevist om at løsningen ligger i nye krav i byggeforskriftene. Men reaksjonene som fulgte dette gjorde at ministeren fant det riktig å møte næringen for å diskutere saken. Dette er et enkelt men likevel tydelig eksempel på at næringens stemme blir lyttet til – og har en tyngde vi ikke skal undervurdere. Det er slik at størrelse og tyngde teller – og det er viktig at den nå brukes på riktig måte – og at man i så stor grad som mulig klarer å tale med en felles stemme.