Administrerende direktør Lars Gaustad i Glava. Foto: Sindre Sverdrup Strand

Innlegg: Vi kan ikke gjøre det enda mindre lønnsomt å spare strøm

Stortinget har vedtatt å redusere energibruken i eksisterende bygg med ti terrawattimer innen 2030. Nå vi allerede rehabiliterer altfor sakte til å nå målet, må det bli mer attraktivt å spare strøm, ikke mindre.

Lars Gaustad

Administrerende direktør i Glava

Forrige uke møtte vi i Glava energipolitikere fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og KrF på Stortinget.
Anledningen var et brev fra Byggevareindustrien og ti andre forbruker-, miljø- og næringslivsorganisasjoner til Stortinget, der de problematiserer et varslet NVE-forslag om å redusere det variable energileddet i nettleien fra 70 til ti prosent.
I brevet – signert av alt fra Naturvernforbundet og Bellona til Huseiernes Landsforbund, NBBL og Norsk Solenergiforening – heter det at NVEs ønske vil gjøre det «mindre lønnsomt å investere i energisparing, varmepumper og solenergianlegg, siden avskrivningsperioden blir mye lengre». Videre frykter man at forbrukerne «ikke vil se vitsen eller ta seg råd til å investere når de får så lite igjen, og politiske mål i bolig- og klimapolitikken vil dermed ikke bli realisert.».
Verdien av ren energi
Dette er en bekymring vi i Glava stiller oss bak. At NVE ønsker en mer forutsigbar finansering av nødvendige investeringer i infrastruktur, er lett å forstå. Tidligere er det anslått at oppgradering av strømnettet vil kreve 140 milliarder kroner frem til 2028.
Likevel greier vi ikke å se hvordan et slikt forslag skal kunne få politisk støtte. Til det er verdien av ren energi blitt altfor stor. Internasjonalt skal kull fases ut, utslippstunge sektorer elektrifiseres og her hjemme skaper produksjon av ny fornybar energi konflikt mellom klimakamp og naturvern.
Da må det heller lønne seg å bruke mindre der vi kan, slik at vi har mer tilgjengelig der vi må.
Gigantisk energilekkasje
Et åpenbart sted å begynne er bygg som står for 40 prosent av energibruken vår. Ikke de vi setter opp i dag. Her er energikravene mer enn gode nok.
Men med nærmest utømmelig tilgang til ren og rimelig energi, ble energieffektivitet i bygg lenge knapt prioritert. 800.000 boliger fra andre halvdel av 1900-tallet lekker energi, og bruker i snitt nesten tre ganger så mye energi per kvadratmeter som husene vi bygger i dag.
Dette kunne enkelt blitt halvert gjennom passivtiltak som etterisolering og nye vinduer. Men nettopp fordi strømmen tradisjonelt har vært billig, og støtteordningene har prioritert omfattende forbildeprosjekter et fåtall har råd til, har de fleste heller sett seg tjent med å fortsette å la energien lekke rett ut gjennom vegg og vinduer.
Feil signal
Konsekvensen er at vi i dag har en rehabiliteringsgrad på under to prosent. Under halvparten av disse igjen gjør den nødvendige energioppgraderingen. Vi trenger ikke vente på den etterlyste konkretiseringen av de ti terrawattimene for å skjønne at det er altfor lavt.
Derfor har vi som industribedrift – i tillegg til å utfordre virkemiddelapparatet – sett på hvordan vi kan få flere til å gjøre de grepene myndighetene etterspør. Fasadeelementet Front som i disse dager testes ut på hus over hele landet, halverer tiden det tar å energioppgradere et eldre hus til moderne standard. I Askim rigges det for en helt ny produksjonslinje. Med på laget er både Innovasjon Norge og Enova.
Å støtte et forslag som vil gjøre det mindre lønnsomt å spare strøm, vil således være et helt feil signal både til bedrifter som utvikler nye løsninger i tråd med Stortingets energimål, og privatpersoner som vurderer eller allerede har investert slik myndighetene vil – enten det er i etterisolering eller produksjon av egen strøm.
Eller som det ble sagt under boligfrokosten til NBBL 20. november: Folk kan ikke «få en smekk på fingeren for å gjøre det myndighetene har bedt dem om».