Viktig og riktig avgjørelse fra regjeringen

Fredag ble det klart at regjeringen ikke justerer på boliglånsforskriften slik Finanstilsynet anbefalte - og man viderefører dermed dagens gjeldende ordning. Dette var veldig viktig for å opprettholde balansen i boligmarkedet.

Det har vakt til dels sterke reaksjoner fra bransjehold at Finanstilsynet tidligere i år i sin anbefaling pekte på at regjeringen burde stramme inn på lånereglene. De mente at maksgrensen for totale låneopptak burde settes ned fra 5 til 4,5 ganger bruttoinntekten, og at bankenes mulighet til å gjøre unntak fra kravene i forskriftene ble satt ned fra ti til fem prosent. De fleste som har uttalt seg rundt dette har pekt på at dette har vært en unødvendig hard innstramming i et marked som har fungert godt. Spesielt har dette vært uttalt fra bransjehold – mens enkelte i finansbransjen har kommet med innspill motsatt vei.

Finanstilsynet er bekymret over den høye gjeldsgraden – men frykten for at markedet skulle bli for hardt rammet viste seg å veie tyngst for regjeringens beslutning. Med bakgrunn i reaksjonene som har kommet, og ikke minst med innspillet fra Norges Bank for noen uker siden om at man ikke burde gå for en innstramming, var det få som trodde Siv Jensen virkelig ville følge Finanstilsynets anbefaling – det skal vi være glade for.

Som bransjeaktørene har påpekt har vi i dag et boligmarked i uvanlig god balanse. Prisveksten har flatet ut – og vi har en vekst på noen få prosent i året – som er et nivå de aller fleste burde være fornøyde med. Skulle man ytterligere strammet inn på muligheten for å låne penger, kunne dette gitt en meget negativ effekt på hele boligmarkedet – som da også kunne spredd seg til øvrige deler av norsk økonomi, som selvsagt ikke er heldig. Boligmarkedet spiller en stor rolle i hvordan hele vår totale økonomi skal utvikle seg. Samtidig ville en innstramming gjort det enda vanskeligere for de unge å ta opp lån for å komme seg inn i boligmarkedet. Dette er vanskelig nok for mange allerede i dag – ikke minst med tanke på egenkapitalkravet – noe som favoriserer de som har foreldre eller besteforeldre til å hjelpe seg. En enslig nyutdannet boligsøkende vil i dag få det tøft i mange av landets pressområder. Man bør derfor helt klart se på ulike modeller som kan være med på å sikre førstegangskjøperne en bedre vei inn i markedet enn man har klart å legge til rette for i dag. Dette kan være ulike former for lån eller finansieringsmuligheter. Det er ikke enkelt å finne løsninger som kan bidra til dette foruten å påvirke markedet i for stor grad, men det er helt klart mulig å gjøre mer enn hva man har gjort frem til nå.

Dessuten er det viktig å legge til rette for mer boligbygging i de mest pressede områdene - ikke minst gjelder dette i Oslo. Her vil et stort tomtebehov bygge seg opp noe frem i tid, om man ikke etter hvert får flere tilgjengelige utbyggingsområder klare. Det vil kunne gi en ny prisboom i hovedstaden – det er det ikke noen som er tjent med.