Paul Stavem

Innlegg: Vi må rehabilitere mer

Byggebransjen kan oppnå store klimagevinster og samtidig spare samfunnet for store investeringer ved å rehabilitere gamle bygg og anlegg, gjenbruke dem og ikke minst legge en plan for vedlikehold og oppgradering.

Innlegg av Paul Stavem

Technical Manager Building Products
Mapei AS

Under Enova-konferansen 2019 tok administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg til orde for at byggebransjen må gå fra nybygg til rehabilitering for å nå klimamålene. Han er ikke alene om å kreve et skifte av fokus. Alle nye prosjekter bør ha et klimabudsjett, og det må tenkes lønnsomhet på lang sikt. For å klare det må vi flytte fokus fra nye bygg og anlegg til å rehabilitere de vi har. Gjenbruk av eksisterende bygg og anlegg har både en økonomisk og en miljømessig gevinst, og selv om teknologien stadig blir bedre handler det mest om vilje og fokus.

Produksjon av betong har en stor miljøkostnad, både i form av råvarer, energi og transport. Skal vi møte FNs bærekraftsmål må vi redusere utslippene. Norge er et værhardt land, der betong blir utsatt for klorider, salt, frost, vann og sol. På et tidspunkt vil ikke konstruksjonen fungere etter intensjonen. Det er mulig å rehabilitere bygninger både utvendig og innvendig, bassenger, vann- og avløpsanlegg og ikke minst infrastruktur. Hvis det koster 50 millioner kroner å bygge en bru og den har en levetid på 50 år kan du etter disse årene velge å rive den, med de kostnadene det medfører både økonomisk og miljømessig. Hvis du derimot rehabiliterer for 10 millioner kroner og legger på 20 års levetid synker den årlige kostnaden. I tillegg reduseres behovet for råvarer, transport og energi.

Statens pris for byggkvalitet hadde i 2019 fokus på «transformasjon og gjenbruk av bygg og områder», med begrunnelsen at gjenbruk gjennom transformasjon er ressursbesparende og framtidsrettet. Det er ett av mange eksempler på det gjennomgående fokuset byggebransjen har på rehabilitering av gamle konstruksjoner. Vi kommer til å se mye mer rehabilitering av både bygg og infrastruktur i tiden fremover. I Norge er det et betydelig vedlikeholdsetterslep på bruer og veinett. Oslo Economics har estimert at etterslepet bare på fylkesveinettet vil øke til 86 milliarder kroner i 2022 og 104 milliarder i 2029. Med moderne teknologi er det i dag kostnadseffektivt å gi nytt liv til konstruksjoner som tidligere ville blitt revet. Skal vi oppnå klimamålene må vi rett og slett rehabilitere mye mer enn i dag,