Les Byggeindustrien digitalt
– Det er gledelig at 82 prosent av kommunene i en undersøkelse sier de stiller krav til at entreprenøren skal være godkjent lærebedrift, samtidig er det overraskende at 18 prosent av kommunene ikke stiller slike krav, sier Kari Sandberg, administrerende direktør i EBA i en pressemelding.
– Det er også oppsiktsvekkende at nesten ti prosent av kommunene sier de ikke stiller krav om at entreprenøren betaler lønn i henhold til allmenngjøringsforskriften eller landsomfattende tariffavtale, sier Sandberg.
Dette er noen av opplysningene som kommer frem når EBA fredag presenterer resultatene fra en kommuneundersøkelse de har fått gjennomført. Undersøkelsen er gjennomført i mai og juni i år og baserer seg på 228 intervjuer. 54 prosent av landets kommuner deltar i undersøkelsen.
Hun peker samtidig på det er store forbedringer å spore de senere årene. I en tilsvarende undersøkelse fra 2014 var det bare 36 prosent som stilte et slikt krav.
– Samtidig ser vi i årets undersøkelse at nesten 40 prosent av kommunene ikke stiller krav til bruk av lærlinger på prosjektet. Dette håper vi kommune Norge setter høyere på agendaen, legger Sandberg til.
Gjennomgående stilles det krav om at entreprenøren har faglig kompetanse, kvalitet og erfaring. Kommunene stiller i minst grad krav om at man er godkjent lærebedrift og for tiden har lærlinger.
- Tallene i undersøkelsen må ses i sammenheng med at offentlige oppdragsgivere etter nytt anskaffelsesregelverk fra 1.1.2017 har plikt til å stille krav om at leverandører er tilknyttet offentlig godkjent lærlingordning og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet på kontrakten. Etter det nye anskaffelsesregelverket plikter offentlige oppdragsgivere også å stille krav som begrenser antall ledd i kontraktskjeden til normalt maks to ledd underleverandører, Forklarer Sandberg.
Hun legger til at oppdragsgiver siden 2008 har hatt plikt til å stille krav i sine kontrakter etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Dette gjelder for kontrakter over angitte terskelverdier som for bygge- og anleggskontrakter er 1,3 million kroner ekskl. mva. for statlige myndigheter og 2 millioner kroner ekskl. mva. for andre oppdragsgivere.
- Pliktene etter regelverket kan sammen med bransjens anbefalinger siden 2015 (Omforente Seriøsitetsbestemmelser) forklare bedringen årets undersøkelse viser, men tilsier samtidig at andelen som stiller krav skulle vært høyere.
Rekruttering
Bygg- og anleggsnæringen har et stort behov for arbeidskraft, og krav til lærlinger og fagarbeidere er viktig for fremtidig rekruttering. Sammenlignet med 2014 er det en økning i andelen som mener kommunen har et ansvar for å stille krav om at leverandører innen bygg og anlegg har lærlinger og ni av ti er enige i at rekruttering gjennom lærebedrifter er et delt samfunnsansvar mellom leverandør og de offentlige innkjøpere. Like stor andel er enig i at krav til leverandør om lærlinger vil bidra til økt rekruttering. Flertallet mener også at lærebedrifter er mer seriøse enn andre bedrifter.
– Det er viktig at kommunene stiller krav om bruk av lærlinger da det bidrar til økt rekruttering gjennom lærebedriftene og til å øke oppmerksomheten rundt jobbmuligheter, lønn under utdanning og de muligheter bygge- og anleggsnæringen har å by på. Næringen er i en rivende utvikling hvor bærekraft og miljø, digitalisering og bruk av ny teknologi får stadig mer plass, utdyper Sandberg og viser til at Norge har forpliktet seg til to graders-målet.
– Det er derfor litt overraskende at bare 21 prosent av kommunene stiller krav til at pågående bygge- og anleggsprosjekter skal være helt eller delvis fossilfrie. Andelen er høyere på Østlandet enn på Sør-/Vestlandet. Litt over halvparten sier at de vil stille slike krav i fremtiden. Når 20 prosent av kommunene sier at de ikke vil stille slike krav i fremtiden virker det som de ikke har fått med seg hva vi har forpliktet oss til gjennom FNs bærekraftsmål, sier Kari Sandberg.
Andelen som heller ikke i fremtiden vil gjøre stille slike krav er størst i kommuner på Sør-/Vestlandet og i Nord-Norge.
Krav til antall ledd underentreprenører
40 prosent sier de stiller krav til antall ledd underentreprenører, men det er verdt å merke seg at det er hele 22 prosent som ikke vet om det stilles slike krav. Kommuner på Østlandet stiller i større grad slike krav enn kommuner i andre landsdeler.
– Blant de som stiller krav til antall ledd underentreprenører er det mest vanlig å godta to ledd, noe næringen støtter og som stemmer godt overens med næringens anbefalte "Seriøsitetsbestemmelser" – som er en kontraktsveileder for valg av seriøse aktører utarbeidet i fellesskap av KS, Direktoratet for IKT og forvaltning, Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening.
– Vi ønsker en næring som satser på egne ansatte og faglært arbeidskrav, og syntes det er synd at nesten 60 prosent av kommunene ikke stiller slike krav. Kommuner som stiller krav til antall ledd underentreprenører skiller seg fra andre kommuner ved også å i større grad stille krav til andel faglært arbeidskraft. 58 prosent av de som stiller krav til antall ledd underentreprenører stiller også krav til andel faglært arbeidskraft, sier hun.
Rutiner for kontroll av krav i kontrakten
Sandberg mener det hjelper lite å stille krav hvis man ikke har rutiner for oppfølging av kravene.
– Over 25 prosent av kommunene har ikke rutiner i orden for å kontrollere at krav i kontrakten etterleves. Kommuner i Nord-Norge svarer i større grad enn kommuner i andre landsdeler at de ikke har slike rutiner. Det er en økning i andelen kommuner som har rutiner for å kontrollere at krav i kontrakten, slik som for eksempel krav til lønns- og arbeidsvilkår, returordninger med mer etterleves av entreprenøren under kontrakts-gjennomføringen, sier Sandberg.
En av fire fører kontroll av lønns- og arbeidsvilkår gjennom dokumentkontroll av arbeidsavtaler uten stedlig kontroll. Det er noe større andel kommuner i Møre og Romsdal og Trøndelag som svarer dette enn i kommuner på Østlandet. 37 prosent fører kontroll gjennom dokumentkontroll og stedlig kontroll. Det er noe større andel kommuner på Østlandet som svarer dette enn kommuner på Sør-/Vestlandet og i Møre og Romsdal og Trøndelag.