Får vi mer bruk av TBM?

Norge var i sin tid helt i front når det gjaldt tunneldriving ved hjel av tunnelboremaskiner (TBM) - dette var først og fremst knyttet til driving av vannkrafttunneler - som sakte men sikkert forsvant på 1980- og 1990-tallet. Nå har man på ny begynt å høste TBM-erfaringer i fjellandet - og er det slik at vi fremover vil se en stadig økende andel av TBM-prosjekter i Norge?

Det kan godt skje – men det er ikke helt opplagt. Som innen det meste annet når det gjelder utbygging av kompliserte infrastrukturprosjekter, handler det om kompetanse. Etter at de siste TBM-ene ble pakket sammen fra vannkraftprosjektene for noen tiår siden, skulle det gå lang tid før den TBM-kompetansen som fortsatt fantes i Norge ble benyttet igjen. Først ut var LNS og Statkraft med Nedre Røssåga kraftverk, som hadde gjennomslag i desember 2015. Deretter tok Bane NOR opp stafettpinnen – og satte i gang med driving av TBM på Ulriken i Bergen og selvsagt på Follobaneutbyggingen. Gjennom alle disse prosjektene har man delvis benyttet seg av den lokale kompetansen som fortsatt fantes her i landet, men ettersom mye av denne kompetansen har forsvunnet i løpet av noen tiår- måtte man også hente kompetanse fra utlandet. Likevel er det liten tvil om at man nå er i full gang med å bygge opp en lokal kunnskap rundt bruk av TBM – og det er nå viktig at denne kompetansen videreutvikles – og benyttes - der dette er riktig.

På Follobanen skulle mange selvsagt sett at den lokale kompetansen i enda større grad hadde blitt ytterligere forsterket gjennom utførelsen av prosjektet – dette er kompetanse og teknologiutvikling mange kunne dratt nytte av å lære mer om – og som kunne kommet hele samfunnet til gode også langt frem i tid. Til planleggingen benyttet man markedet som fantes her hjemme til å utforme hvordan man skulle gå frem i utarbeidelsen av kriteriene for jobben – og hvordan man skulle bygge. Nettopp dette kan du høre mer om i den siste episoden av Byggeplassen – Byggeindustriens podkast.

Her kan du høre mer om historien til TBM i Norge, hvordan man har arbeidet, spesielt på Follobanen de senere årene – og hvordan de tenkte da denne gigantjobben skulle ut i markedet. Anne Kathrine Kalager, som har jobbet med de lange tunnelene i Follbanen i en årrekke, kommer med mye spennende informasjon rundt hvordan de tenkte og hvilke valg som ble gjort underveis – og ikke minst kommer det frem mange opplysninger rundt hvordan selve arbeidene har forløpt. Sindre Log, som tross sin unge alder allerede er blitt en TBM-veteran i det norske TBM-miljøet, peker også på flere spennende aspekter rundt hvordan man skal tenke om TBM skal bli aktuelt.

Vi tror TBM vil bli brukt i en god del prosjekter også fremover - om dette tas opp som et mulig valg tidlig i prosessen av byggherrene og rådgiverne. Men det må legges til rette for dette – og ikke komme inn som en mulighet helt på tampen. Det ser selvsagt slik at mange prosjekter vil drives best med drill & blast, altså den konvensjonelle drivemetoden som miljøet i Norge er blitt så flinke på. Hvert enkelt prosjekt må vurderes helt for seg selv – begge metoder har sine fordeler og ulemper – og her har hele bransjen som helhet et ansvar med å ta bruk i den best tilgjengelige teknologien og drivemetoden. Nå har vi aller bredest og best kompetanse innen konvensjonell driving – men vi blir også bedre med TBM - og ikke minst entreprenørene kan her få mulighet til å utvikle ny kompetanse som kan bli nyttig i årene fremover.

Vi håper hele det norske tunnelmiljøet stadig vil se muligheten til å utvikle seg, enten om man heier på TBM eller drill & blast. Det kommer en lang rekke prosjekter ut i markedet, og TBM vil ikke utgjøre flertallet av disse i vår nærmeste fremtid, men vil kunne hente markedsandeler på noe lengre sikt. Som kjent ble det nylig avklart at Oslo kommune ved Vann og avløpsetaten har valgt TBM som drivemetode for den 19 kilometer lange råvannstunnelen fra Holsfjorden til Huseby. Hvilke neste storprosjekter som kommer med bruk av TBM er ikke godt å si, men så langt har veitunnelene glimret med sitt fravær her – og vi har ikke sett at dette skal ligge inne i noen planer på kort sikt heller. Hvordan Bane NOR tenker om den videre veien her skal bli spennende å følge – men TBM skal i hvert fall ikke brukes på utbyggingen av Ringeriksbanen – om ikke noe radikalt skulle endre seg.

Uansett drivemetode er det viktig å ta vare på og videreutvikle vår lokale kompetanse og kunnskap. Det må bygges opp kunnskapsclustere slik at dette kan bli en del av den kollektive utviklingen av fremtidens anleggskompetanse i Norge– og her har selvsagt også byggherrene og det offentlige et ansvar som strekker seg utover kun krav om laveste priser i det enkelte prosjekt. Det handler om utviklingen av arbeidsplasser, kompetanse og den totale lokale verdiskapningen både nå og på noe sikt. Dette handler om vår felles fremtid.