Mer ujevn fordeling av innvandrere i arbeidslivet

Balansen mellom sysselsatte med og uten innvandrerbakgrunn på norske arbeidsplasser ble litt svakere i perioden 2005-2015, viser en fersk rapport.

– Det gjelder når vi kun ser på virksomheter som har hatt sysselsatte både med og uten innvandrerbakgrunn, sier SSB-forsker Lasse Sigbjørn Stambøl.

Forskeren har utarbeidet rapporten Segregering på arbeidsplassene blant sysselsatte med innvandrerbakgrunn i Norge , som er laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

I 2005 var 82 prosent av virksomhetene helt uten sysselsatte med innvandrerbakgrunn. 3,5 prosent hadde bare sysselsatte med innvandrerbakgrunn, mens 14,5 prosent var sammensatte. I 2015 hadde disse andelen endret seg til henholdsvis 68 prosent, 8,5 prosent og 23,5 prosent.

Blant alle sammensatte virksomheter var innslaget av sysselsatte med innvandrerbakgrunn på 18 prosent i snitt i 2015. Det er en økning fra snaut 10 prosent i 2005, som betyr at flere med innvandrerbakgrunn har blitt sysselsatt i slike virksomheter.

– Økningen kan blant annet ha sammenheng med at flere virksomheter som tidligere ikke hadde sysselsatte med innvandrerbakgrunn, har fått inn et fåtall av disse personene og dermed havnet i gruppen for sammensatte virksomheter. Det bidrar i sin tur til økt segregering i denne gruppen, sier Stambøl.

Resultatene viser at det er høyest segregering på arbeidsplassene i primærnæringene, forretningsmessig tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring.

I helse- og sosialtjenester, offentlig administrasjon og finansiering og forsikring er det lavere nivåer av segregering.