Nylig forlot de siste TBM-delene Follobane-prosjektet. Foto: AGJV.

10.000 tonn TBM har forlatt Norge

Follobanens fire TBMer har gjort jobben sin. Nylig ble de siste maskindelene, på mer enn 100 tonn, fraktet til havna i Fredrikstad.

Fra Fredrikstad går reisen til Tyskland og Schwanau hvor TBM-produsenten Herrenknecht har fabrikk. Der blir det avgjort hvilke deler som kan brukes igjen og hva som er så slitt at det må smeltes om, skriver Bane NOR i en melding.

Kort om Follobanens tunnelboremaskiner

Lengde: 150 meter

Vekt: 2.400 tonn

Diameter tunnel / diameter borehode: 8,75 / 9,96 m

Antall kuttere på borehodet: 71

Gjennomsnittlig utgravingshastighet: 12-15 meter per døgn

– Med dette er tunnelboringen definitivt et avsluttet kapittel for Follobaneprosjektet, sier Anne Kathrine Kalager, prosjektleder for den lengste delen av Follobanens 20 kilometer lange tunnel.

Vekt på 2.400 tonn

TBMene, som fikk navnene

Dronning Eufemia, Dronning Ellisiv, Anna fra Kloppa og Magda Flåtestad, hadde alle en vekt på cirka 2.400 tonn. De første delene til de to første maskinene, kom til Norge og Fredrikstad i begynnelsen av mai 2016. Tre år og tre måneder etter er eventyret over. Under oppholdet i Norge har de fire maskinene, oppkalt etter sterke norske kvinner i nasjonal og lokal historie, boret til sammen 36 kilometer med tunnel.

– Maskinene ble skreddersydd for å operere i de forholdsvis harde bergartene vi har på tunnelstrekningen vår. Vi var heldige som hadde med oss god kompetanse fra tidligere hard-rock TBM-boring i Norge, sier Anne Kathrine Kalager.

– Denne fagekspertisen visste hvilke egenskaper som var viktige for våre maskiner. Dette ble lagt til grunn da vi som byggherre spesifiserte krav til de fire damene. Gjennom dette arbeidet tilførte vi ny kunnskap til entreprenøren og til leverandøren av maskinene, noe som i høyeste grad har bidradd til innovasjon innen området knyttet til boring i hardt berg, understreker prosjektlederen.

Forinjeksjon

De fire tunnelboremaskiner har også hatt utstyr for gjennomføring av forinjeksjon på tunnelstrekninger der det kunne være fare for lekkasjer.

– Drivingen har vist at det er fullt mulig å håndtere injeksjon på en effektiv måte som en del av boreprosessen. Maskinene har ikke hatt noen uforutsette stopp eller maskinelle problemer underveis. Dette kan både vi og entreprenøren, Acciona Ghella JV, være stolte av, understreker prosjektleder for tunnel, Anne Kathrine Kalager.

Jobbet døgnet rundt

Hele tunnelproduksjonen blir utført av AGJV fra ett samlet anleggsområde midt mellom Oslo og Ski. Da tunnelboringen var aller mest hektisk, gikk ca. 1000 personer daglig inn og ut av portene til Åsland anleggsområde. Tunnelarbeidere gikk i skiftordning døgnet rundt, slik at Nordens lengste jernbanetunnel, kunne bli boret så raskt og effektivt som mulig. Nå har neste produksjonsfase i tunnelanlegget startet opp, det vil si perioden med viktig jernbaneteknisk arbeid, skriver Bane NOR i meldingen.

Historiske kvinner

I årene med tunnelproduksjon ble de fire tunnelboremaskinenes navn brukt aktivt av tunnelarbeiderne og i alle rapporteringer av maskinenes fremdrift.

* Den første tunnelboremaskinen, som boret fra Åsland mot Oslo, ble gitt navnet dronning Eufemia (dronning fra 1299 og gift med kong Håkon Magnusson)

* Den andre maskinen som boret mot Oslo, bar navnet dronning Ellisiv (dronning fra 1046 og gift med Harald Hardråde)

* Den tredje boret fra Åsland mot Ski og var oppkalt etter Anna fra Kloppa (lokal handelsmann og velkjent skikkelse i Kolbotn sentrum på 50-tallet)

* Den fjerde tunnelboremaskinen som også boret mot Ski, ble gitt navnet Magda Flåtestad (skysskar/fergemann fra Flåtestad gård som sørget for fergetransport over Gjersjøen i Oppegård kommune)