- Takk for gaven, sier konservator Kåre Kullerud og direktør Alfhild Skaardal i Bergverksmuseet til prosjektleder for E134 Damåsen-Saggrenda, Tom Hedalen i Statens vegvesen. Foto: Kjell Wold/Statens vegvesenSlik ser borkjernene fra E134-tunnelene i Kongsberg ut. Foto: Lars Jørgen Hole/Statens vegvesenNorsk Bergverksmuseum i Sølvverkets smeltehytte fra 1844. Museet bleåpnet i 1945. Foto: Kjell Wold/Statens vegvesenIngeniørgeolog Lars Jørgen Hole med borkjerner fra E134-tunneler i Kongsberg. Foto: Kjell Wold/Statens vegvesenStein fra veitunnelen gir viktig påfyll til byens geologiske historie. Foto: Kjell Wold/Statens vegvesen

Tunnelstein fra E134 til Bergverksmuseet

E134 Damåsen-Saggrenda-prosjektet har overlevert om lag 490 meter med borkjerner fra tre av veitunnelene til Bergverksmuseet.

– Takk for gaven. Det fyller ut viktige deler av Kongsbergs geologiske historie og kan bidra til undervisning og forskning, sier direktøren ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg, Alfhild Skaardal til vegvesen.no.

Tre tunneler
Det gjelder om lag 60 meter med borkjerner fra Kongsbergtunnelen, 137 meter fra Svartåstunnelen og 294 meter fra Moanetunnelen.

– Vi har registrert og kartlagt alle kjerneborprøvene fra de tre tunnelene og trenger ikke materialet fra de ulike bergartene lenger, forteller ingeniøgeolog Lars Jørgen Hole i Statens vegvesen. Han har jobbet ved E134-anlegget i Kongsberg de seneste årene.

Viktig i planlegging
I forrige uke overleverte prosjektet kjerneborprøvene til Kåre Kullerud ved Bergverksmuseet i Kongsberg. Det ble tatt imot med glede på museet, forteller vegvesengeologen.

Kjerneboringene i de tre veitunnelene skulle avdekke bergforholdene i veitraseen, undersøke eventuelle svakhetssoner, bergoverdekning, sulfittinnhold og bergets generelle kvalitet, og inngikk som en del av planleggings- og prosjekteringsgrunnlaget for tunnelarbeidene.

– Vi fant ingen sølv- eller andre mineralforekomster i veglinjen, forteller Hole.