Rune Finsveen og Marit Kvarum fra Kunnskapsparken Bodø. Foto: Husbanken

Boligprisvekst i byene hindrer mobilitet i Nord-Norge

Boligprisveksten i de største nordnorske byene skaper tapere og vinnere på boligmarkedet, og gjør det vanskeligere å flytte fra bygd til by og fra by til bygd. Det viser Kunnskapsparken Bodøs nye rapport.

Mens nordlendingene som eier boliger i de største byene i Nord-Norge kan notere seg stadig økende boligformue, hindrer markedet utvikling og mobilitet i distriktene.

Distriktene taper
- Det er distriktene som taper på markedsutviklinga. For selv om boligprisene øker også der, kan de ikke måle seg med prisveksten i byene, sier seniorrådgiver i Kunnskapsparken Bodø, Rune Finsveen i en pressemelding.

Sammen med kollega Marit Kvarum og Nordlandsforskning - har bidratt til å forfatte rapporten Tapere og vinnere i boligmarkedet i Nord-Norge på oppdrag fra Sparebank1 Nord-Norge i forbindelse med årets konjunkturbarometer.

- Når en bor i Bodø kan en jo kose seg med å lese statistikken over prisutvikling i eget nabolag. Men det er viktig å vite at dette ikke gjelder alle, sier Kvarum. Og Finsveen stemmer i med å fortelle at han angrer på at han ikke investerte i en bolig til 150.000 kroner i Tromsø da han studerte der på 1990-tallet. Da ville han hatt en helt annen økonomisk sikkerhet i dag.

For et av hovedtrekkene de beskriver i rapporten er de store forskjellene mellom pris- og verdiutvikling i sentrale og perifere strøk. Tromsø og Bodø skiller seg klart ut med mye høyere omsetningsvolum og prisnivå enn landsdelen ellers.

Store forskjeller mellom by og bygd
I 2017 ble det omsatt 6535 boliger i landsdelen, 39 prosent av disse i Tromsø og Bodø. I 22 av de 87 nordnorske kommunene var det færre enn 10 boligomsetninger. Antall boliger som ble omsatt i forhold til innbyggertall, var noe lavere enn det nasjonale snittet.

- Tallene viser også stor geografisk forskjell i gjennomsnittlig boligformue i de ulike kommunene i landsdelen, der Tromsø skiller seg klart ut. Her var gjennomsnittlig boligformue på 4,3 millioner kroner i 2018. I Bodø var snittet på 3,5 millioner kroner, mens Alta hadde et snitt på 3,2 millioner kroner.

Seks av sju kommuner med lavest gjennomsnittlig boligformue var i Finnmark. Verdien var lavest i Berlevåg, hvor gjennomsnittlig boligformue var 557 000 kroner. Det vil si at gjennomsnittlig boligformue i Tromsø var nesten åtte ganger så høy som i Berlevåg.

Hindrer flytting
Og dette kan hindre for mobiliteten i landsdelen. De som kommer fra en mindre sentral kommune har ikke bygd seg opp nok egenkapital til å kunne etablere seg på et mer sentralt sted.

- Markedet legger heller ikke til rette for å bygge og bo på landet, sier Kvarum.

Å bygge en ny enebolig på 160 kvadratmeter i Nordland i snitt vil koste over 5,5 millioner kroner, mens å kjøpe en brukt vil koste nærmere 3,2 millioner. Når kostnaden ved å bygge en ny bolig overstiger det markedet er villig til å betale, blir det vanskelig å få finansiering. Rapporten viser at det bare er sju kommuner i Nord-Norge (Tromsø, Bodø, Alta, Harstad, Hammerfest, Rana og Sortland) hvor den gjennomsnittlige verdien for boliger ligger over 2,5 millioner kroner.

- Å investere i bolig i distriktene innebærer dermed stor økonomisk risiko og langsiktige bindinger for den enkelte, sier seniorrådgiver Marit Kvarum.

Leiemarkedet har en viktig rolle for mobiliteten i arbeidsmarkedet. Men fremvekst av boligplattformer som Airbnb har gjort det mer utfordrende å skaffe leiebolig i enkelte områder av landsdelen, for eksempel i Lofoten, fordi det ofte vil være mer lønnsomt for huseieren med korttidsutleie.

- Mange leier altså heller ut til turister, og dette begrenser boligtilgangen til studenter og sesongarbeidere med midlertidige boligbehov, sier Finsveen.

Og på grunn av lav verdi velger ofte de som arver foreldrenes gamle hus å beholde det som fritidsbolig, i stedet for å selge det. Dermed øker byboernes boligformue enda mer, mens de som vil slå seg ned på stedet for å jobbe eller gå på skole ikke finner bolig, eller blir henvist til å leie i et opphetet leiemarked.