Valle Wood er NCCs første byggetrinn i en større planlagt utvikling på Valle, men var i utgangspunktet prosjektert som et tradisjonelt stål- og betongprosjekt. Christian Hvass, utviklingssjef hos byggherre NCC Property Development, deltok sammen med flere fra NCC på et FutureBuilt-seminar da ideen om et massivtrebygg på Valle ble lansert.

– Valle Wood skal bidra med god stedsutvikling med gode kontorer. Hva kan kombinere bærekraft, innovasjon og gi oss noe å strekke oss etter, om ikke et bygg i massivtre? Det falt i god jord hos våre beslutningstakere og samarbeidspartnere, sa Hvass på prosjektets Åpen Dag i fjor høst.

Ny prosjektering

– Da måtte vi omprosjektere mye av det som allerede var gjort. Man måtte tenke nytt med bæresystem, spennvidder, planløsning og tekniske anlegg. Rådgivere, entreprenører og leverandører tok utfordringen. Det var imponerende hvordan man klarte å snu seg rundt og få et byggbart prosjekt så raskt som man gjorde. Vi fikk utsettelse tre måneder på oppstarten fordi rammetillatelsen ble utsatt. Det kom godt med, sier prosjektleder i NCC Norge, Steinar Kjus.

Faglig leder Espen Pedersen hos Lund + Slaatto Arkitekter presiserte overfor Byggeindustrien at den største utfordringen med å bygge i massivtre er å ha tid nok til å få gjennomprosjektert og koordinert alle fag, slik at konflikt unngås. – Man må bare omstille seg på å begynne tidligere, det er ikke mulig å bore flere hull i massivtreelementene i ettertid, sa Pedersen.

Kjelleren på Valle Wood består av plasstøpt bunnplate og yttervegger, mens kjernevegger, søyler og dekker er prefab betong. Fra og med første etasje er alt bærende trekonstruksjoner.

Møte betong og tre

Innenfor selve trekonstruksjonen og i overgangen mellom tre og betong i første etasje er det svært lave toleranse grenser.

– Det har noe med det høye presisjonsnivået i elementene å gjøre, spesielt i limtrekonstruksjonene fra Moelven. En feil på mer enn tre millimeter vil skape rekkefølgefeil. Det samme kravet ble stilt til de som skulle bygge betongkonstruksjonene, det vil si pluss minus tre millimeter. Det er jo en helt annen verden enn vi er vant til, og en utfordring å møte. I tillegg ble det jobbet under en kald og streng vinter. Vi tapte litt tid i overgangen mellom betong og tre, fordi vi måtte tilpasse oss uvante toleranser og gjøre noe av det på nytt, sier Kjus.

Oslotre har prosjektert og koordinert leveransene, og hatt ansvaret for monteringen av trekonstruksjonene. Selve monteringen er utført av Byggmester Øystein Henriksen. Daglig leder Jørgen Tycho i Oslotre fortalte Byggeindustrien at også etasjedekkene kunne vært rene massivtrekonstruksjoner.

Samvirkedekker

– Men de ville blitt for tykke, og tatt opp for mye i forhold til gesimshøyder, så det ble valgt en annen løsning med en påstøp av betong, sa Tycho.

I utgangspunktet var løsningen en samvirkeløsning mellom tredekkene og betongpåstøpen på åtte centimeter, basert på en gitterdrager limt inn i treelementene. Dette var en løsning som ikke falt i spesielt god jord hos entreprenøren; både ut i fra et HMS-synspunkt, transport og mulige skader underveis i montasjen.

Oslotre og samarbeidspartner Ny Struktur bidro sterkt da leverandøren ble utfordret til å komme med en ny løsning. I stedet for den innlimte dragerløsningen, ble en skrueforbindelse løsningen. Den kombinerte skruer og slisser i dekkene for å oppnå maksimalt samvirke.

– Med det sparte vi penger, tid og unngikk samtidig faren for at noen kunne snuble i de oppstikkende dragerne, poengterer Kjus.

Nøyaktigheter

Alle aktørene har hatt tilgang til og prosjektert i en digital modell der alt som skal produseres er lagt inn.

– Der er det lagt inn tekniske føringer som leverandørene kunne ta sine utsparinger etter. Det spesielle er de små toleransene. Limtredragerne er dimensjonert og produsert for sine laster, og det ikke mulig å foreta ytterligere hulltakinger eller endre utsparinger. Men alt stemte forbausende bra, og jeg er imponert av den nøyaktige produksjon av limtre i forhold til sammenføyninger og utsparinger, sier Kjus.

Bæresystemet er basert på doble limtrebjelker, som hviler på smale hyller på korsformede søyler. Siden limtrebjelkene ikke sto sentrisk plassert på søylene, var de ikke stabile da de ble heist på plass. Krana måtte holde hver og en av dem på plass til den var skrudd fast med lange skruer på søylene. Den eksentriske plasseringen, som kun var av estetiske hensyn, var ikke optimal med tanke på fremdrift, og spiste mye av byggetiden.

Logistikk

Elementfasadene er produsert av Staticus i Litauen. De ankom byggeplassen komplett med innvendig kledning, isolasjon, vindsperre, ytterkledning og vinduer. Med svært få opphold, gikk monteringen helt etter planen. Massivvegger og dekker er produsert av KLH Massivholz i Østerrike.

– De 50 biltransportene fra Østerrike ankom Valle etter en nøye oppsatt timeplan. De skulle samtidig koordineres i riktig rekkefølge med Moelvens leveranse av limtresøyler og bjelker. Vi fryktet det verste når det er så lange avstander fra vidt spredte avsendersteder. Men vi hadde ikke en eneste leveranse som avvek vesentlig fra timeplanen, oppsummerer Kjus.

Etter at råbygget var på plass, men før taket ble tekket, gjorde NCC et valg om ikke å telte inn bygget. Det sto derfor åpent under byggetiden og delvis under monteringen av fasadeelementene. Skittent regnvann og til dels betongvann fra påstøpen rant gjennom dekker, vegger og søyler. Resultatet ble stedvis misfarging av treverket.

– Misfargingen satt hovedsakelig i de ytterste fiberlagene. Vi fikk vi det bort da vi gikk over med slipemaskiner. Vi tror vi ville valgt det samme i dag, kostnadene med å telte inn bygget ville vært vesentlig større enn å utbedre de skadene vi gjorde, sier Kjus.

Brannforebygging

Samvirkeløsningen i dekkene med massivtreelementer og en påstøp av betong, forbedrer bæreevnen og akustikken. Men er også et brannforebyggende tiltak.

Å redusere mengden av antennbare overflater er gjort ved at tekniske sjakter, heissjakter, sekundærrom og cirka 40 prosent av dekkene er kledd med branngips. Dette i nært samarbeid med arkitekt og brannteknisk rådgiver. Nesten alle synlige overflater ellers er eksponert tre, som enten er brannimpregnert eller oljebehandlet.

– Valle Wood har vært en inspirerende utfordring. Men også et utrolig artig prosjekt å få være med på, sammen med veldig dyktige rådgivere, leverandører og håndverkere. Sykefraværet på byggeplassen har vært lavt, og vi ser ikke bort fra at miljø og inneklima under oppførelsen kan være årsaken, avslutter Kjus.