Dibk vil gi oppussingsråd til huseiere – men Byggmesterforbundet fraråder generelle anbefalinger

I forrige uke arrangerte Dibk et dialogmøte om oppussing av eksisterende mindre hus. Formålet med møtet er å bedre kvaliteten i de eksisterende boligene.

– Vi ønsker ikke å gi huseierne noen pekefinger om hva folk skal gjøre, men bare gi faglige, gode og nøytrale råd for å bedre kvaliteten på huset, sier avdelingsdirektør Christine Molland Karlsen i Dibk til Byggeindustrien.

Bred oppslutning

I dialogmøtet var det deltakere fra svært mange instanser, blant andre Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Husbanken, Forbrukerrådet, forsikringsselskap, arkitekter, Sintef og Byggmesterforbundet.

– Vi ønsker samarbeid og innspill på tvers av bransjene, og det ble diskutert konstruktivt blant deltakerne. Vi pusser opp for rundt 80 milliarder kroner årlig i Norge, og det er et ønske at folk i større grad bruker noe av pengene på god byggkvalitet fremfor utelukkende kosmetiske ting, sier Karlsen.

– Støtteordninger

Hun forteller at det i dialogmøtet blant annet ble diskutert hvordan bedre byggkvalitet bedre kan kommuniseres til huseierne, hvilke fordeler ulike oppussingstiltak kan ha, og det å gi spesifikke, faglige råd.

– Enkelte støtteordninger ble også diskutert, og at en helhetlig gjennomgang av boligen fra en byggkyndig fagperson kan være formålstjenlig. Nå vil vi samle alle rådene som kom på møtet, og vi har dessuten utarbeidet «Strategi for bedre byggkvalitet i eksisterende boliger 2019 – 2023» på vår webside. Vi har i tillegg en idelink der folk kan komme med råd til den som skal pusse opp slik at boligen får bedre byggkvalitet, sier Karlsen.

Etterlyser rehab tek

Fagkonsulent i Byggmesterforbundet, Jens-Morten Søreide, etterlyser en rehab-tek på lik linje med bygg tek forskrifter.

– Dette finnes ikke i Norge i dag, slik det for eksempel gjør i Sverige. Nå vil Dibk utarbeide en veiledning for hva som bør gjøres i forbindelse med oppussing og rehabilitering. Vi har i mange år hevdet at det bør være en meldeplikt i stedet for en søknad når det gjelder rehabilitering av våtrom og arbeid på klimaskallet til boligen, inkludert ildsted, sier Søreide.

– Vanskelig med generelle anbefalinger

Han mener at det bør stilles kompetansekrav for kritiske arbeider, som for eksempel etterisolering.

– Det viktigste som bør anbefales, er at det gjøres tilstandsanalyser på den eksisterende boligen før det tilrådes eventuelle tiltak. Det er ikke alle eksisterende boliger som tåler tekniske inngrep uten at konstruksjonen skades. Vi har eksempler på eldre murhus der det etterisoleres innvendig, noe som medfører at fasaden fryser og dermed ødelegges. Som en konklusjon, så er det vanskelig å gi generelle anbefalinger – uten samtidig å stille krav eller anbefale faglig kompetanse, sier Søreide.