Stor interesse rundt anleggsdom i Høyesterett - vil den føre til endret praksis?

Med de de mange uoverensstemmelsene vi ser innen deler av anleggsmarkedet er det ikke spesielt overraskende at dommen som nylig ble avsagt i Høyesterett rundt krav om vederlagsjustering er omfattet av stor interesse i næringen.

Det var 2. mai Høyesterett avsa dom i den mye omtalte tvisten mellom Statens vegvesen og entreprenørselskapet Magne Sveen AS - og denne dommen kommer med viktige avklaringer for både entreprenørene og offentlige byggherrer.

Denne saken har vært innom flere rettsinstanser- og vil kunne få betydning for hele bransjen.

Problemstillingen omfatter kort fortalt uenighet rundt vederlagskrav knyttet til merkostnader for sprengningsarbeidene på byggingen av cirka 3,4 kilometer ny to-felts vei med forbikjøringsfelt på rv. 4 mellom Amundrudkrysset og almenningsdelet i Gran kommune – parsell Lygna sør – i regi av Statens vegvesen Region øst – og som ble utført av Magne Sveen AS. Selskapet innga 12. september 2013 krav om endringsordre under henvisning til mangler ved leveransen fra Statens vegvesen. I kravet fremhevet entreprenøren at sprengningen var priset ut fra sammenhengen mellom konkurransegrunnlagets angivelse av areal og volum, og at det faktisk var et vesentlig større sprengningsareal enn det som fremgikk av konkurransegrunnlaget. Dermed ble sprengningsarbeidet dyrere enn forutsatt. Vegvesenet tilbakeviste kravet, og entreprenøren tok saken til Gjøvik tingrett, hvor selskapet fikk medhold. Vegvesenet anket til Eidsivating lagmannsrett, hvor etaten ble frifunnet. I Høyesterett, hvor Mange Sveen AS også fikk partshjelp av MEF, vant derimot entreprenøren frem med sitt vederlagskrav.

De første kommentarene og innspillene rundt dommen kom like etter offentliggjøringen, og artiklene som tar opp avgjørelsen er omfattet av stor interesse. Høyesterett legger til grunn at entreprenøren var i sin rett til å legge opplyste areal til grunn ved prising av jobben – og Vegvesenet må bære risikoen for feil i prosjektbeskrivelsen. Dommen kan dermed være med på justere i hvilken grad entreprenørene må bære risikoen i utføreselsentrepriser avregnet etter enhetspriser. Flere i bransjen mener at dommen vil føre til endringer i denne typen oppdrag. – og at den bidrar med viktige avklaringer bransjen lenge har etterlyst.

Aldri er det tidligere investert i så mye utbygging og rehabilitering av landets infrastruktur som vi ser nå. Prosjekter lanseres i rekordtempo – og i inneværende NTP alene skal det brukes vanvittige 1.000 milliarder kroner. Dette er en situasjon og en epoke vi nok aldri vil se maken til i Norge noen gang igjen.

Men samtidig er det et komplisert og sterkt konkurransepreget marked vi ser om dagen. Kampen om oppdragene er mange, marginene er presset – og vi ser at konfliktene i aller høyeste grad er til stede i flere utbyggingsprosjekter. Kompliserte utbygginger som skal realiseres på kort tid – i et presset konkurransebilde der veldig mange aktører sliter med å bygge opp tilfredsstillende marginer, gjør sitt til å spisse situasjonen. Vi ser at mange prosjekter opplever relativt store endringer i utførelsen - og dette har en tendens til å bygge seg opp til omfattende uavklarte prosesser under prosjektets gang – og når dette til slutt skal avklares ved prosjektets slutt står man såpass langt fra hverandre rundt sluttoppgjøret at det ender med konflikt. En klar synliggjøring av hvem som sitter med ansvaret for de store endringene som veldig ofte oppstår, har opp gjennom mange år vært kimen til mange uoverensstemmelser – og rettssaker - og slik er det nok fortsatt i relativt stor grad.

Det skal bli spennende å se i hvilken grad Sveen-dommen får noen praktiske konsekvenser i fremtidige prosjekter der tilsvarende situasjoner vil dukke opp. At vi vil se lignende prosjekter med tilsvarende utfordringer også i tiden fremover er helt sikkert. I store utbyggingsprosjekter er det eneste sikre at det vil komme endringer og tilleggsarbeider i løpet av utbyggingen. Hvor godt denne typen oppgaver er beskrevet og avklart på forhånd blir avgjørende for hvordan dette skal behandles i det enkelte prosjektet. Vi registrerer at MEF mener dommen helt klart bør leses nøye av byggherrene, noe de helt sikkert også vil gjøre. Så får vi se hvilken praktisk betydning denne konkrete saken og dommen vil få for andre prosjektgjennomføringer fremover.