Det blir ingen spøk med streik 1. april

Det er jo ikke alltid vi kan kalle lønnsoppgjøret for vårens vakreste eventyr – men nettopp forhandlingene mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og hvordan dette gjøres er en god indikator på samfunnsmodellen vår og hvordan vi utvikler næringslivet. Historisk sett er dette skjøttet på en meget god måte av de to forhandlingspartene – og samarbeidet mellom disse har vært av stor betydning for utviklingen av velferdsstaten.

Det var ikke uventet at forhandlingene ble brutt tidligere i mars – ei heller at det er varslet streik om man ikke kommer i mål med meklingen innen arbeidsdagens start 1. april. Dette er selvsagt mer regelen enn unntaket - og en del av spillet mellom de to partene og hvordan de skal bære ansvaret på vegne av sine medlemsgrupper.

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør der man i utgangspunktet kun forhandler om økonomi og lønn – og ingenting annet. Det betyr i utgangspunktet at det skulle være lettere å komme til enighet enn ved hovedoppgjørene. Det er ikke de store prinsipielle sakene som står på spill – men man må rett og slett finne en sum og et nivå man kan bli enige om. Arbeidsgiverne kan ikke gi for mye for å tape konkurransekraft og arbeidstakersiden må sikre at man får en fortsatt god kjøpekraft for sine medlemmer. I forkant av årets oppgjør ble det fra NHO varslet at man kunne klare å få både en reallønnsvekst og styrket konkurranseevne - så utgangspunktet burde være godt.

Dermed skulle man også tro at det burde være gode muligheter til å komme til enighet – og at man unngår konflikt, med bistand fra riksmekler Mats Wilhelm Ruland. Vi tror fortatt at dette lar seg gjøre. Selv om det nå er varslet uttak av 23.000 personer til en mulig streik, i første omgang, blir vi svært overrasket om man faktisk går til streik 1. april.

Om det er noen av lønnsoppgjørene de senere årene som burde kunne gå noenlunde knirkefritt er det nettopp årets oppgjør. Det er nokså lenge mellom hver gang vi har streik av et omfang som det nå varsles om - i år forhandler LO samlet for alle tariffavtalene .

Dersom det da mot alle solemerker skulle bli full skjæring og det blir en storstreik, bør det være et stort nederlag for begge parter – og noe man må gjøre alt for å unngå. Næringslivet i Norge holder nå høy fart, våren er i full anmarsj – og vi går nå mot det travleste perioden i byggenæringen i løpet av året. Om det blir et stort uttak fra en rekke av de sentrale aktørene i næringen vil det selvsagt få store konsekvenser – som vil påvirke hele verdikjeden. En rekke byggeplasser vil stoppe opp – og dette vil selvsagt få store konsekvenser – også på kort sikt. Det er derfor viktig å unngå konflikt i årets oppgjør – og at man legger alle kluter til for å komme til enighet innen fristen – noe vi har sterk tro på at vil skje.

Hvilke virksomheter som vil bli rammet av en streik kan du se her.