Rune Stene

Fremtidens bygg er festens midtpunkt

Et bygg kan være et hjem, en arbeidsplass, en institusjon og i mange tilfeller en attraksjon. Vi omtaler og behandler gjerne disse byggene i entall, kun med bakgrunn i det arealet de er tildelt og den funksjonen de skal fylle. I forskningssentret Zero Emission Neighbourhood in Smart Cities (ZEN) jobber vi for å gi byggene større muligheter og ansvar - utover arealet de har fått tildelt.

Rune Stene

Direktør i Skanska Teknikk og styreleder i ZEN

Vi løser ett bygg av gangen, så får noen andre se helheten.

Slik tenkte jeg i alle fall før, og slik tror jeg dessverre fortsatt mange tenker. Det er kanskje ikke så farlig at folk flest fortsatt henger igjen i et ganske gammeldags syn på bygg. Det som er et problem er at myndighetene fremdeles gjør det, fordi det betyr at den offentlige reguleringen kan bli en brems i moderniseringen av byggene våre. Utrullingen av fremtidens bygg blir satt i slow motion, i stedet for på fast track, slik klimaendringene krever.

For fremtidens bygg bygges på en nullutslipps byggeplass. Fremtidens bygg har løsninger som gjør at det har et svært lavt energibehov. De realiseres ikke på bekostning av naturen, men lages i stedet av miljøvennlige materialer - eller aller helst gjenbrukte materialer. Fremtidens bygg produserer fornybar energi fra solceller på fasade og tak. Og viktigst av alt, fremtidens bygg forholder seg til omgivelsene og nabolaget på en helt annen måte enn før.

Fremtidens bygg er nemlig ikke egoistiske. Fremtidens bygg er rause, og bjudar på til alle sine naboer og venner. Fremtidens bygg krever lite tilbake, annet enn at løsninger er på plass for levering av verdier i form av fornybar energi, det være seg til nærliggende bygg, infrastruktur eller alternativ el-mobilitet.

Fremtidens bygg er ekstroverte, og inviterer folk inn til å gå gjennom seg eller over seg, slik som Operaen i Oslo. Fremtidens bygg skaper liv i nabolaget. De tar i bruk smarte løsninger som muliggjør at flere kan ta det i bruk på en måte som øker byggets verdi. Fremtidens bygg er rett og slett festens midtpunkt - en del av løsningen for nabolaget og dets omgivelser, ikke en del av problemet ved å være energisluk eller CO 2-verstinger.

Det beste med fremtidens bygg er at de allerede er her. Bygg som Campus Evenstad, Powerhouse Brattørkaia og Heimdal videregående skole deler sin overskuddsenergi med nabobygg og infrastruktur, og gir mer enn de krever – altså oppskriften på en god samfunnsborger. Med støtte fra Enova er det flere som utforsker mulighetene, som for eksempel Teleplanbyen på Lysaker og Teknobyen i Trondheim.

Kanskje er nettopp hovedproblemet at ikke alle vet at disse byggene allerede er her? At myndighetene rett og slett ikke vet hvordan de bør endre reguleringsplaner, krav og bestillinger, fordi de ikke ofte nok drar rundt og orienterer eller setter seg tilstrekkelig inn i hvilken betydning pilotprosjektene kan ha for bygg- og eiendomsbransjen? Seeing is believing, og hvordan skal myndigheter legge til rette for, bestille eller heie på noe de ikke vet finnes?

I fremtiden må myndighetene kreve, og legge til rette for, at nye bygg og nabolag forholder seg til hverandre. Når man bygger ut hele områder med tanke på hva som gir størst mulig samfunnsgevinst, og lar det legge klare føringer for alt som bygges, gir det store merverdier knyttet til energi, vann, transport, og materialer - for å nevne noe.

Vi ønsker å se at fremtidens bygg utfyller hverandre og spiller hverandre gode.Det er kort fortalt det vi i ZEN jobber med. For fremtidens bygg er strålende alene – men helt eksemplarisk i samspill med hverandre.