Spennende rentetider i vente

Det signaliseres også flere rentereguleringer allerede i inneværende år. Det betyr at vi ved årsslutt kan ha en styringsrente på 1,25 eller kanskje til om med 1,50 prosentpoeng om noen spådommer slår til. Heller ikke dette nivået burde føre til veldig mange søvnløse netter for de fleste av oss – men det er klart at det er en forskjell fra perioden vi hadde før torsdagens renteheving. Det betyr at dette selvsagt vil merkes rett på lommeboka for de som har lån i en av landets banker - noe som omfatter mange av innbyggerne rundt om i landet. Stadig flere har også høye lån. En lang periode med lave rentenivåer har ført til at flere har valgt å øke gjeldsgraden – og de har fått lov til bankene å gjøre nettopp dette. Det har den senere tiden blitt en noe strengere utlånspraksis - men det er likevel mange som sitter med en altfor høy lånegrad.

En rekke personer sitter med store verdier bundet opp i sine hjem men har samtidig lån som betjenes. Verdien på boligen kommer jo ikke før den realiseres – og for de fleste er boligene et hjem som man skal bo i over lang tid. 

Rentehevingen vi nå ser vil få direkte påvirkning på folks kjøpekraft. Dette kan likevel i stor grad bli kompensert med økt lønnsvekst, som det meste nå ligger an til at vi får. Dessuten er rentereguleringen i seg selv en indikator på at den norske økonomien går meget bra om dagen - noe som vil ha positiv innvirkning på folks generelle økonomi. Men en høyere rente vil uansett gjøre et innhogg i folks privatøkonomi, noe som kan påvirke kjøpekraften og vil dermed kunne få innvirkning på folks bruk av penger til innkjøp, ferie, investeringslyst.

Denne rentehevingen vi nå opplever, og som vil komme fremover, er noe som er varslet over lang tid. Rentenivået vi har hatt gjennom mange år har vært kunstig lavt - og måtte på et eller annet tidspunkt bli justert opp. Utfordringen er at mange aldri har opplevd det man tidligere kunne kalle normale rentenivåer. Dagens førstegangskjøpere har aldri opplevd på kroppen å ha et rentenivå som ligger rundt tosifrede prosentsatser. Man har ikke en gang vært i nærheten av fem prosent. Men en høyere rente ser nå ut til å bli den nye hverdagen. Det vil definitivt kunne slå ut på markedsmekanismene innen boligmarkedet – og en jevn rentestigning vil alltid kunne påvirke etterspørselen – og det vil vi trolig også se i tiden fremover. Spørsmålet er bare hvor stor rentehevingen blir. Bare signaler om at hevingen vil komme hyppigere fremover er mer enn nok til å påvirke markedets innstilling. Men sannsynligvis vil rentehevingen fortsatt være på et moderat nivå – slik at vi, historisk sett, fortsatt i lang tid fremover vil se lave renter om vi sammenligner over en lengre tidsperiode. Tiden hvor vi hadde renter på over ti prosent skal det veldig mye til alt vi får se igjen – markedet ville ikke fungere med slike nivåer i dag. Men helt hvordan det vil bli noen år frem i tid er det selvsagt ingen som med sikkert kan si. Derfor vil rentenivåene også komme til å spille inn på boligmarkedet på kort og noe lengre sikt - noe som dermed også vil kunne påvirke hele landets økonomi. Boligmarkedet setter på mange måter standarden for vår totale økonomiske utvikling – og har en enorm påvirkningskraft. Spesielt ser vi dette i en tid der folks økonomi i stor grad er bundet opp i boligmarkedet.

Forhåpentligvis vil vi se moderate rentejusteringer i tiden fremover, slik at vi ikke får de store svingningene i boligmarkedet - det er ingen tjent med. Men at vi vil se en urolig periode for mange av landets låntakere synes rimelig sikkert. Det må markedet også ta høyde for.