Skanskas toppsjef Ståle Rød mener NTK er en byggherrevennlig kontraktsform, og er kritisk til at Bane NOR i større og større grad ønsker å bruke den omstridte kontraktsformen.

Skanska-sjef om NTK: - Byggherrevennlig og vesentlig mer administrativt krevende

Det er harde fronter i kontraktdiskusjonen i anleggsbransjen. Torsdag møtte toppsjefen i Skanska og BetomastHæhres juridiske konserndirektør både Bane NOR og flere entrepriseadvokater til paneldebatt om den kontroversielle kontraktsformen NTK.

Onsdag meldte Byggeindustrien at Bane NOR og Statens vegvesen mener Norsk totalkontrakt (NTK) er riktig kontraktsform for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.

Samtidig varsler Bane NOR at bruken av NTK vil økes kraftig de neste årene.

Frem mot 2023 skal Bane NOR-kontrakter for rundt 60 milliarder kroner ut i markedet, mange av dem som NTK-er.

Det blir ikke godt mottatt i entreprenørbransjen, og torsdag ettermiddag var kontraktstandarder et tema under medlemsmøtet i Norsk Forening for Bygge- og Entrepriserett i Oslo.

Der møtte blant annet Skanskas konsernsjef Ståle Rød og og konserndirektør juridisk Peter Kvisgaard fra BetonmastHæhre AS byggherren Bane NOR i en paneldebatt om NTK.

- Grunnforholdsrisiko blir for stor

Entreprenør-representantene mener NTK er byggherrevennlig og at den skyver uforholdsmessig stor grunnforholdsrisiko over på entreprenør.

– Vi som skattebetalere bør være opptatt av hva vi får igjen for de investeringene vi gjør. Hva ønsker vi å oppnå, hvordan vi ønsker å oppnå det og hvem som er nærmest til å bære risiko i de store megaprosjektene vi har foran oss? Risiko er en kostnad, sa Ståle Rød.

Ifølge Rød er Skanskas erfaring at NTK er vesentlig mer administrativt krevende i drifts- og kontraktfasen enn hva som er tilfelle med NS-kontraktene.

– Det kan godt hende at NTK-en, for de som er veldig godt kjent med den fra før, er et godt prosjektstyringsverktøy. Men for en hel bransje som har brukt all sin tid gjennom generasjoner til å bli enige om et omforent verktøy som oppleves som balansert, så er det ganske stor usikkerhet knyttet til det å gå inn i det ukjente, sa Ståle Rød.

Han mener en av de viktigste årsakene til at Bane NOR har dreiet over på NTK som sin foretrukne kontraktstandard i en rekke store prosjekter, er at risikoen for grunnforhold i større grad skyves over på entreprenør.

– Når det gjelder risiko så kan man i en Bane NOR-presentasjon fra 2013, et notat som også Bane NOR viste til i sin innledning her i dag, se den egentlige argumentasjonen for hvorfor de ønsker dette. Der står det på ett av kulepunktene: «Vi opplever at NTK er byggherrevennlig», sa Ståle Rød.

- Potensielt ødeleggende for mange entreprenører

At entreprenøren blir sittende med en for stor del av risikoen, er et syn BetonmastHæhres juridiske konserndirektør Peter Kvisgaard deler.

– Jeg mener NTK slik den er i dag har en risikoforskyvning i disfavør av entreprenør, og jeg mener den er potensielt ødeleggende for mange entreprenører. At grunnforholdsrisiko i utgangspunktet skal ligge på entreprenørsiden i et prosjekt med milevis av jernbanetrasé, blir galt. Det er en grunnforholdsrisiko som ingen entreprenør burde ha risiko for. Jeg tror ikke det er mulig å se for seg at entreprenørene klarer å prise den risikoen på en forsvarlig måte i en normal konkurranse, sa Kvisgaard under paneldebatten.

- Feiloppfatning, mener Bane NOR

Fra venstre: Advokat Arild Skage i Kluge advokatfirma, konsernadvokat Lars Kristian Skjelvan i Skanska, konsernsjef Ståle Rød i Skanska Norge, konserndirektør juridisk Peter Kvisgaard i BetonmastHæhre, fagsjef kontrakt i utbyggingsdivisjonen i Bane NOR, Kari Stangeby Noer og advokat Arne Engeseth i DLA Piper diskuterte NTK torsdag ettermiddag.

I Bane NOR mener det er en feiloppfatning at grunnforholdsrisikoen har noe med NTK å gjøre.

– Bruken av grunnforholdsbestemmelsen er helt tilsvarende i NTK som i våre NS 8407-kontrakter, slik den også brukes av andre offentlige byggherrer. Risikoen for grunnforhold må sees i lys av Bane NORs strategi om omfattende grunnundersøkelser for å redusere risiko for entreprenørene, samt betalingsmekanismer som skal gi balanserte kontrakter. Her har vi en løpende dialog med bransjen for å få en riktig balanse, sier fagsjef kontrakt i Utbyggingsdivisjonen, Kari Stangeby Noer.

Hun legger til at det er en ønsket utvikling i Bane NOR at både byggherre og entreprenør bruker mer ressurser på prosjektstyring underveis i kontraktsforløpet for å redusere unødvendig ressursbruk ved kontraktens slutt.

– NTK legger opp til gode prosjektstyringsprinsipper som gir bedre forutsigbarhet for begge parter. Bane NOR mener dette vil gi en samlet bedre prosjektavvikling for store prosjekter med mange kontrakter og grensesnitt, sier Noer og legger til at Bane NOR gjerne er med på et initiativ for utvikling av en alternativ bransjestandard som ivaretar behovet for prosjektstyring i de aller største infrastrukturkontraktene.

– Opplæring i NTK er også noe Bane NOR gjerne bidrar til, sier hun.

Rom for å vurdere standpunkter på begge sider, mener advokat

Senioradvokat i DLA Piper Thor Wessel.

Senioradvokat Thor Wessel i DLA Piper skrev i august et innlegg på Bygg.no der han ba daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen lytte til næringen og ta grep.

Wessel, som holdt innlegg før paneldebatten, mener man kan stille spørsmål om den fastlåste situasjonen har røtter tilbake innføringen av NTK og at man ikke i stor nok grad tok hensyn til betydningen og verdien av kontraktskultur, innarbeidet kunnskap og lange tradisjoner på land.

– Basert på erfaringer og eventuelle nye erkjennelser, kan det kanskje være rom for å vurdere noen standpunkter på begge sider av bordet? Dersom fastere prosjektstyring enn det NS i utgangspunktet kan bidra med er ansett nødvendig, er det fullt mulig å allikevel ta utgangspunkt i NS-standarden. Målet bør uansett også da være at endelig avtaleverk har vært gjenstand for en rasjonell og noenlunde balansert revisjon, sier Thor Wessel til Byggeindustrien.

Han peker på at både byggherre- og entreprenørsiden har klare felles målsetninger om at prosjektene leveres med riktig kvalitet, til riktig pris og til tider partene er blitt enige om.

– I prinsippet er det også klart at begge standardene kan tjene som utgangspunkt for å oppnå disse målene, også i de største prosjektene. De grunnleggende mekanismene i respektive standarder er som kjent forholdsvis like, og tilpasninger kan naturligvis gjøres uavhengig av hvilket utgangspunkt som benyttes. Samtidig bør man etter mitt syn ta konstruktive innspill fra en samlet leverandørindustri på alvor, og være åpne for en forstandig vurdering av veien videre. Jeg tror for eksempel poenget knyttet brukerne av kontraktene, fra anleggsledelse til bas, og i noen tilfeller kanskje byggherrens eget personell, ikke er tatt tilstrekkelig høyde for. Avstanden fra en ganske begrenset gruppe personer hos partene, som er noenlunde komfortabel med offshorestandardene, til dem som i praksis skal leve med og bruke NTK-kontraktene er i dag ofte for stor, mener Wessel.