- Skal fortsatt bygge store sykehus

– Vi ser trendene med mer poliklinikk og behandling i hjemmet. Men samtidig vokser befolkningen, andelen eldre øker og vi lever lenger. Derfor vil vi trenge sykehusene. Fra en del brukere og helsepersonell kommer kritikk om at det underdimensjoneres, sier Bjørn Remen, konstituert administrerende direktør i Sykehusbygg.

Om størrelsen ikke endrer seg, tror Remen at innholdet i sykehusene vil endre seg. Han ser for seg at mer poliklinisk behandling, IKT-utvikling og robotisering vil endre innholdet – samtidig som sykehusene vil sette pasienten mer i sentrum. Pasientene vil bli mer selvhjulpne enn i dag.

Når det bygges sykehus i Norge er de regionale helseforetakene eller helseforetakene byggherrer. Dette kan føre til ganske store ulikheter i prosjektgjennomføringen. Ivar Eriksen, styreleder i Sykehusbygg HF og eierdirektør i Helse Vest RHF, sier at styret i Sykehusbygg i dialog med helseforetakene vil se nærmere på dette.

– Det er ikke sikkert alt skal gjøres likt, men vi vil ha et bevisst og begrunnet forhold til ulikhet og variasjon, sier Ivar Eriksen.

Pasientfritt sykehus
Nederlandske Daniel Charitee fra Deloitte var hentet til Sykehusbyggkonferansen for å fortelle om visjoner for helsevesenet. Han snakket om overgangen fra hospital til «hjemital», at sykehuset flytter hjem. Charitee trakk frem Mercy-klinikken i USA som kun har helsepersonell og ingen pasienter. Klinikken leverer tjenester til 22 tilknyttede sykehus.

Charitee mener at helsevesenet står foran en voldsom digital endring, som kommer litt senere enn ellers fordi sykehusene er så strengt regulert. Han fortalte i sitt foredrag om Charité-sykehuset i Berlin. Der kommer leger og sykepleier hjem til pasienten.

– 80 prosent av det som foregår i sykehusene kan gjøres hjemme eller i mindre enheter nær hjemmet. Norge er så stort og tynt befolket at det er spesielt godt egnet for IKT og desentralisert behandling. Begynn å eksperimentér så fort som mulig, var oppfordringen fra Charitee.

Etter danskene

Prosjektdirektør Andras Moan i Helse Sør-Øst RHF tror ikke Norge er klar for pasientfrie sykehus.

– Men jeg tror at den virtuelle delen vil bygges inn i de eksisterende sykehusene. Teknologien er her. Diagnostikken kan gjøres globalt, og etter hvert kan vi også få behandling globalisert. En kirurg i India kan bistå under en operasjon på et norsk sykehus via en robot. Om vi måtte ønske det. Norge er konservative og danskene ligger foran oss. I Danmark skjer 25 prosent av poliklinikkaktiviteten uten at pasientene møter frem på sykehus. Vi bør klare å få til 20 prosent innen 2030.

Moan mener helsevesenet ved å følge pasienten tidligere kan hindre at mange blir bare blir sykere og sykere. Dette vil redusere behovet for senger på sykehusene, tror han.

– I Valencia har én sykepleier i kommunen og én i spesialisthelsetjenesten ansvar for å følge hver kronisk pasient. Mye av det foregår via telefon, og uten avanserte overvåkning og sensorteknologi. På denne måten følges pasienten opp og får skreddersydd behandling når det trengs. Dette har redusert antall innleggelser med 70 prosent. Vi er i gang med dette flere steder i Norge allerede, sier Andreas Moan.

Han tror helsevesenet i Norge kommer til å bli mer desentralisert.

– Den teknologiske driveren for desentralisering er sterkere enn sentraliseringskreftene. Vi vil få mye mer behandling hjemme hos pasienten, og vi får mer akuttbehandling i ambulansene. Vi er midt i en stor utskifting av sykehusbygg i Norge. Jeg tror ikke den teknologiske utviklingen får store konsekvenser for dimensjoneringen av sykehusene, men jeg tror byggene vil bli brukt annerledes, sier Moan.