Innlegg: Epler er vanligvis ikke pærer - selv ikke i klimasammenheng

Moelvens kommunikasjonssjef Magne Vikøren sier at den positive karbongevinsten ikke er hentet fra en masteroppgave, men fra en vitenskapelig artikkel som er publisert av NTNU.

Vikøren har rett i at artikkelen ikke er en masteroppgave, det er en proceeding (utvidet manuskript) fra en konferanse, der en masteroppgave er primærkilden. Vikøren mener at artikkelen er publisert av NTNU som forskningsinstitusjon, dette er feil. Manuskriptet er gjennomgått og publisert av organisasjonen som gjennomførte konferansen. Går man nærmere inn i artikkelen er det sammenfall mellom denne og masteroppgaven Byggutengrenser viser til. Oppgaven diskuterer fire bygninger på henholdsvis 3, 7, 12 og 21 etasjer. Tre av de fire byggene er fra USA, mens det siste caset er fra et betongbygg i Norge. Alle byggene er sammenlignet med tenkte tilsvarende bygg (ikke ført opp) i tre, også sammenfallende med masteroppgaven. Det er altså ganske sannsynlig at Byggutengrenser har rett i sin vurdering av hva som er primærkilden.

Forutsetningen for at en livsløpsanalyse (LCA) skal være et bidrag i debatten om byggematerialer, er at den gir samme resultat uansett hvem som gjennomfører studien, at caset som studeres er relevant for det man ønsker å si noe om og at rammeverket i standardene EN 15804 og EN 15978 følges. Funnene som vurderes må gi mening i den faglige konteksten de brukes. For å bruke resultatene i en substitusjonsvurdering for et byggeprosjekt bør man planlegge og prosjektere de alternative konstruksjonene i samarbeid med leverandørindustrien. Dette vil sikre optimal materialbruk for de ytelsene konstruksjonen skal ha. Dersom resultatet skal brukes i en overordnet kontekst, som for eksempel i debatten om byggematerialer og klimagassutslipp, må man i tillegg forske på hvorvidt funnet er allmenngyldig og kan gi en veiledning for alle typer byggeprosjekter. Det er det siste Vikøren forsøker å gjøre i sitt innlegg, rent faglig blir det useriøst.

Ingen av forutsetningene er ivaretatt i materialet Vikøren viser til, funnene har liten eller ingen verdi for et konkret prosjekt eller på et overordnet nivå i debatten om byggematerialer. I dag finnes det kun en eneste nordisk studie som gjennomfører livsløpsanalysen fullt ut, denne er gjennomført i Sverige og involverte hele leverandør- og entreprenørkjeden for det aktuelle prosjektet. Resultatene fra denne studien brukes i boligprosjektet den ble gjennomført for, i tillegg gjennomføres det en studie "as built" parallelt med at byggene med høye miljøambisjoner føres opp. Studien har bidratt til at debatten i Sverige har blitt mer kunnskapsbasert, til forskjell fra debatten i Norge. Flere slike fullstendige livsløpsstudier i konkrete prosjekter kan kanskje kunne brukes som et bidrag i debatten om byggematerialer, man da må hele verdikjeden involveres i studien. Dette sikrer at vurderingene som gjøres er kompetente og at man får reelt sammenlignbare parametere for konstruksjonene som vurderes opp mot hverandre. Før Vikørens innlegg på bygg.no var den forrige nedturen i debatten høsten 2017, da det viste seg at den påståtte miljøgevinsten på 50 % ved å velge tre i regjeringskvartalet var hentet fra et sykehjem i Bergen.

Da artikkelen Vikøren viser til ble publisert i 2016 hadde de beste konstruksjonsbetongene 50 % redusert CO2 utslipp sammenlignet med det artikkelen forutsetter. Det er også problematisk at artiklene ikke legger til grunn fullstendig prosjekterte bygninger, massene og prosjekteringsunderlaget for trebygningene er derfor svært usikre. Leverandørindustrien har ikke vært med i arbeidet med studien, dermed har man sett bort fra potensialet som ligger i materialbesparende løsninger. I sum gir feilkildene så stor usikkerhet at artikkelen Vikøren viser til har liten verdi i debatten om byggematerialer.